utstå - Wiktionary, the free dictionary

From Wiktionary, the free dictionary

From ut +‎ stå.

utstå (present tense utstår, past tense utstod, past participle utstått, passive infinitive utståast, present participle utståande, imperative utstå)

1. to endure, suffer, bear

• “utstå” in The Nynorsk Dictionary.

• stå ut

ut- +‎ stå

utstå (present utstår, preterite utstod, supine utstått, imperative utstå)

1. to endure, to withstand, to suffer

• utstå in Svensk ordbok (SO)
• utstå in Svenska Akademiens ordlista (SAOL)
• utstå in Svenska Akademiens ordbok (SAOB)