Marcel Duchamp – Store norske leksikon

Marcel Duchamp sluttet seg rundt 1911 til en gruppe kubistiske malere som kalte seg Section d'Or. Deretternærmet han seg futurismen og Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij. Et av hans tidlige hovedverker er Nude Descending a Staircase (1912, Philadelphia Museum of Art) som ble vist under Armory Show-utstillingen i New York i 1913.

Duchamp bosatte seg i New York i 1915, og tilbrakte mesteparten av livet sitt her. Han grunnla New York Dada Group sammen med blant andre Man Ray og Francis Picabia. Periodevis laget han readymades, billedsammenstillinger av industrielle hverdagsartikler som flasketørkestativer, korketrekkere og sykkeldeler. Hans tidligste readymade var Sykkelhjulet (1913, original tapt, replikk i Museum of Modern Art, New York). Det var imidlertid Fountain (1917), en masseprodusert porselenspissoarskål signert med pseudonym (R. Mutt) av kunstneren, som gjorde ham verdensberømt. Et annet kjent verk er en reproduksjon av Leonardo da Vincis Mona Lisa, respektløst påmalt barter og undertekst.

Hans hovedverk er et stort ufullført maleri på glass, The Bride Stripped Bare by her Bachelors, Even eller Large Glass (Philadelphia Museum of Art, 1915–1923). Dette verket er tolket på en rekke måter, blant annet som en allegori over kjærligheten eller den skapende akten.

Duchamp eksperimenterte også med abstrakt film, rotorrelieffer (sirkulerende relieffer) og annet. Fra 1923, etter å ha arbeidet intenst med sitt store glassmaleri, trakk han seg mer eller mindre tilbake fra kunstscenen. Han returnerte til Paris for å konsentrere seg om sin andre lidenskap: sjakk. Etter hvert utviklet han seg til å bli en av Frankrikes ledende sjakk-spillere.

I 1942 bosatte han seg permanent i New York og tok igjen opp sitt engasjement for det moderne kunstlivet, med happeninger og andre typer kunsteksperimenter.

Han var bror av malerne Raymond Duchamp-Villon og Jacques Villon.