Verdensarv - Riksantikvaren

Bevaring av kultur- og naturarv

Unesco er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. I 1972 vedtok Unesco konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv, som i dag er mest kjent som verdensarvkonvensjonen.

Formålet til verdensarvkonvensjonen er å identifisere og gi spesiell beskyttelse til kultur- og naturarv som er av betydning for hele menneskeheten og kommende generasjoner – på tvers av landegrensene. Den skal gi et globalt rammeverk for ivaretakelse av kulturarv, først og fremst gjennom utarbeidelse av felles standarder og normer.

Unescos verdensarvliste er en oversikt over kultur- og naturområder eller objekter i Unescos medlemsland som er av uerstattelig verdi. Bare land som har undertegnet verdensarvkonvensjonen, som forplikter seg til å beskytte sin natur- og kulturarv, kan sende inn forslag til nominasjon av eiendommer på deres territorium. Disse vil så vurderes for å bli tatt inn i Unescos verdensarvliste. Les mer om verdensarvkonvensjonen og verdensarvlisten, her.

Verdensarvkomitéen

Verdensarvkomitéen vedtar årlig hvilke nye områder som skal føres opp på verdensarvlisten og har ansvaret for å følge opp arbeidet med konvensjonen.

Les mer om verdensarvkomitéen her

Norge representerte Norden i verdensarvkomitéen i 2017-2021.

Taj Mahal i Agra, Nord-India. Mausoleet ble påbegynt i 1632 og stod ferdig i 1648. Det resterende arbeidet med anlegget rundt var ferdig i 1653. Taj Mahal ble ført opp på verdensarvlisten i 1983.
Foto: Ole Søe Eriksen, Riksantikvaren

Urnes stavkyrkje i landskapet. Urnes stavkyrkje ligg i Luster i Sogn i ein storslått vestlandsnatur – sjølve draumen om det naturromantiske, norske landskapet på 1800-talet.
Foto: Dronegutta

Vestnorsk fjordlandskap, Nærøyfjorden. Hengande dalar, fossefall, skarpe gjel og store rasfelt er dramatiske innslag i dei stupbratte fjellsidene.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Sørgården på Hysvær, Vegaøyan. Hysvær består av et par hundre øyer. Her har det blitt sanket dun fra ærfugl siden 1200-tallet. I dag er det seks fuglevoktere i Hysvær, som sanker dun fra rundt 160 ærfugl.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren