1815 – Wikipedia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Begivenheter i 1815 |
|---|
| Dødsfall – Fødsler |
| Emner |
| Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Konflikt | Kunst |
| Litteratur | Musikk | Politikk | Vitenskap |
| Land |
| Danmark |
| Ledere |
| Statsledere |
| Gregoriansk kalender | 1815 MDCCCXV |
| Ab urbe condita | 2568 |
| Armensk kalender | 1264 ԹՎ ՌՄԿԴ |
| Kinesisk kalender | 甲戌年 (Tre Hund) 4511 eller 4451 — til — 乙亥年 (Tre Gris) 4512 eller 4452 |
| Etiopisk kalender | 1807–1808 |
| Det jødiske året | 5575–5576 |
| Hindukalendere | |
| - Vikram Samvat | 1871–1872 |
| - Shaka Samvat | 1736–1737 |
| - Kali Yuga | 4915–4916 |
| Iransk kalender | 1193–1194 |
| Islamsk kalender | 1230–1231 |
| Nengō | Bunka 12 (文化１２年) |
| Juliansk kalender | Gregoriansk minus 12 dager |
| Koreansk kalender | 4148 |
- 3. januar – Østerrike, Storbritannia og Frankrike dannet en hemmelig forsvarsallianse mot Preussen og Russland.
- 12. januar – Loven om det norske handelsflagg ble sanksjonert.
- 26. februar – Napoléon Bonaparte flykter fra Elba.
- 1. mars – Napoleon vendte tilbake til Frankrike etter hans forvisning på øya Elba.
- 16. mars – Willem I blir konge av Nederland.
- 20. mars – Etter å ha rømt fra Elba, går Napoleon inn i Paris med en hær bestående av 140 000 soldater, i tillegg til 200 000 frivillige. Dette var begynnelsen på hans «hundre dager ved makten».
- 31. mars – Det norske Marinedepartementet blir opprettet. Departementet blir i 1885 slått sammen med Armédepartementet, og heter i dag Forsvarsdepartementet.
- 10.–15. april – Mount Tambora har store vulkanutbrudd.
- 12. april – Vulkanen Tambora på Indonesia har sitt største utbrudd som krever 92 000 menneskeliv og forårsaker året uten sommer det påfølgende året.
- 30. april – Folketelling, Norge har 885 431 innbyggere.
- 18. juni – Frankrike ble endelig slått i slaget ved Waterloo, og Napoleonskrigene (1799-1815) tok slutt.
- 30. juni – Norges Høyesterett avsier sin første kjennelse.
- 12. oktober – Bomullspinneriet i Tistedalen, Norges eldste mekaniske industribedrift, starter produksjonen.
- 16. desember – Den portugisiske koloni Brasil blir et selvstendig kongedømme i personalunion med Portugal
- Christian Frederik gifter seg med sin andre kone, Caroline Amalie
- Kongeriket Kandy (nåværende Sri Lanka) inkorporeres i Det britiske imperium.
- Parlamentet i Storbritannia vedtar høy vernetoll for britisk jordbruk
- 11. januar – John Macdonald, kanadisk statsminister (d. 1891)
- 11. januar – Kirsten Andersdatter Spein, deltaker i Kautokeino-opprøret (d. 1899)
- 3. februar – Edward James Roye, liberisk president (d. 1872)
- 9. februar – H.C. Stilling, dansk arkitekt (d. 1891)
- 19. februar – Elise Wærenskjold, norsk-amerikansk redaktør og forfatter (d. 1895)
- 20. februar – Carl Bille, dansk maler (d. 1898)
- 24. februar – Henry Barkly, britisk politiker (d. 1898)
- 12. mars – Louis Jules Trochu, fransk offiser og politiker (d. 1896)
- 1. april – Otto von Bismarck, tysk politiker (d. 1898)
- 17. april – Hartvig Nissen, norsk skolereformator (d. 1874)
- 19. april – Daniel Bashiel Warner, liberisk president (d. 1880)
- 3. mai – Mads Ellef Langaard, norsk bryggerigrunnlegger (d. 1891)
- 3. mai – Ole Munch Ræder, norsk jurist (d. 1895)
- 11. juni – Otto von Böhtlingk, russisk-tysk indolog og filolog (d. 1904)
- 12. juni – Mariana Grajales, kubansk frihetskjemper (d. 1893)
- 2. juli – Fritz Lorck, norsk kjøpmann og politiker (d. 1901)
- 4. juli – Daniel Cornelius Danielssen, norsk lege og politiker (d. 1894)
- 18. juli – Ludvig Holstein-Holsteinborg, dansk statsminister (d. 1892)
- 23. juli – Johan Christian Johnsen, norsk journalist og politiker (d. 1898)
- 5. august – Edward Eyre, engelsk utforsker og koloniadministrator (d. 1901)
- 28. august – Ferdinando Petruccelli della Gattina, italiensk journalist og forfatter (d. 1890)
- 8. september – Alexander Ramsey, amerikansk politiker (d. 1903)
- 10. september – Joachim Andreas Voss, norsk lege og professor (d. 1897)
- 17. september – Halfdan Kjerulf, norsk komponist (d. 1868)
- 22. september – Giuseppe d'Annibale, italiensk katolsk kardinal (d. 1892)
- 25. september – Fredrik Christian Schübeler, norsk botaniker (d. 1892)
- 3. oktober – Hans Konow, norsk industrigründer og godseier (d. 1896)
- 31. oktober – Karl Weierstrass, tysk matematiker (d. 1897)
- 17. november – Joseph Frantz Oscar Wergeland, norsk general (d. 1895)
- 8. desember – Adolph von Menzel, tysk kunstner (d. 1905)
- 10. desember – Ada Byron Lovelace, britisk datapioner (d. 1852)
- 12. desember – Andreas Hauge, norsk prest (d. 1892)
- 20. desember – James Legge, britisk sinolog (d. 1897)
- Rikard Aslaksson Berge, norsk bonde (d. 1902)
- Anne Brandfjeld, norsk folkemedisiner (d. 1905)
- Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl, norsk høyesterettsjustitiarius og justisminister (d. 1877)
- Konstantinos Paparrigopoulos, gresk historiker (d. 1891)
- Elisabeth Welhaven, norsk forfatter (d. 1901)
- 5. mars – Franz Anton Mesmer, sveitsisk lege – lanserte teorien om den menneskelige magnetisme (f. 1734)
- 6. august – James A. Bayard, amerikansk politiker (f. 1767)
- 13. oktober – Joachim Murat, konge av Napoli 1808–1815 og fransk marskalk (henrettet) (f. 1767)
- 7. desember – Michel Ney, fransk marskalk (henrettet)