no.wikipedia.org

Ab urbe condita – Wikipedia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen omhandler latinske begrepet. For boken av Livius, se Ab Urbe Condita (bok).

En mynt av typen antoninianus preget under Pacatianus (død ca. 248), som forsøkte å styrte den romerske keiser Filip araberen i 248. På mynten står det ROMAE AETER[NAE] AN[NO] MIL[LESIMO] ET PRIMO, som betyr «Til det evige Roma, i dets et tusen og første år».

Ab urbe condita (klassisk ortografi: ABVRBECONDITÁ; relatert til Anno urbis conditae: AUC eller a.u.c.; også anno urbis, forkortet a.u.)[a] er en latinsk frase for «fra grunnleggingen av byen (Roma)»,[b] som tradisjonelt har blitt satt til 753 f.Kr.[1] Frasen ble brukt av noen få romerske historikere i antikken, for å identifisere det romerske året. Skribenter i renessansen benyttet tidvis AUC på romerske manuskripter de publiserte grunnet misforståelsen at romerne selv vanligvis nummererte sine år ved dette systemet. Moderne historikere har tatt det mer i bruk enn romerne selv gjorde; for romerne var det vanlig å oppgi et bestemt år ved å oppgi navnene på de to som holdt konsulembetet det året. Året fra keiseren innsatt ble også benyttet for å identifisere årene, særlig i det bysantinske rike etter 537 da Justinian I den store beordret denne praksisen.

Type nummerering

  1. ^ Dio Cassius benytter «a.u.» i hans verk Romersk historie.
  2. ^ Bokstavelig oversettelse er «Fra byen har blitt grunnlagt».
  1. ^ «ab urbe condita», Merriam Webster Dictionary

Autoritetsdata