no.wikipedia.org

Adolph Munthe – Wikipedia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

(Omdirigert fra «Adolf Munthe»)

Adolph Munthe

Adolph Munthe, som ung premierløintnant

Født13. nov. 1892[1]Rediger på Wikidata
Christiania[1]
Død19. feb. 1958[2][3]Rediger på Wikidata (65 år)
Firenze[2]
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
PartiNasjonal Samling (–1940)
NasjonalitetNorge
Medlem avNordisk Folkereisning

Adolph Fredrik Munthe (1892–1958) var en norsk offiser. Han var sentral i kretsen rundt Vidkun Quisling i 1930-årene, men brøt med Nasjonal Samling da angrepet på Norge kom i 1940 og kjempet deretter på regjeringens side i kampen mot tyskerne.

Adolph Munthe var sønn av kongelig fullmektig Johan Fredrik Næser Munthe (1846–1915) og Marie (født Halvorsen, 1858–1938). Statsråd Adolph Frederik Munthe var farfaren hans.[4]

Han tok realartium ved Vestheim skole i 1910. Han gikk Krigsskolens feltartillerilinje i 1910–1911 og Krigsskolens øverste avdeling i 1911–1913. Fra 1913 til 1915 gikk Munthe på artillerilinjen ved Den militære høyskole.[4]

Munthe ble kjent med Quisling da de var kolleger ved Generalstaben. Han var da nøkkelmannen i Generalstabens hærordningskommisjon, som planla gjennomføringen av den nye hærordningen i 1927.[5] Munthe var på denne tiden kaptein, i likhet med Quisling selv og mange andre i kretsen rundt ham, som Frederik Prytz, Halvor Hansson, m.fl.[6] Ved «Pepperoverfallet» på forsvarsminister Quisling i 1932 var Munthe stabssjef i 2. divisjon og ansvarlig for sikkerheten i Forsvarsdepartementet. Han varslet fungerende regjeringssjef Birger Braadland om saken og holdt senere regjeringen løpende oppdatert om etterforskningen.[7]

Sommeren 1933 avslørte Arbeiderbladet at forsvarsminister Quisling hadde gitt Munthe i oppdrag å overvåke sosialistene med tanke på eventuelle våpenlagre. På tross av store ressurser kunne ikke Munthe finne våpen i sosialistenes hender, noe som var pinlig for Quisling og Munthe, siden slike anklager ofte ble fremsatt i den borgerlige pressen i mellomkrigstiden.[8]

Etter Quislings kraftige angrep mot venstresiden i trontaledebatten i 1932 var han en av landets mest omtale politikere, og Munthe var sentral i planleggingen av Quislings videre politiske fremstøt. Munthe satt sammen med blant annet Christopher Borchgrevink og Johan Bernhard Hjort i Nordisk Folkereisnings politiske komité («polkom»), og Munthe var på denne tiden en av forsvarsministerens nærmeste medarbeidere (og sammen med Frederik Prytz én av to personer Quisling var «dus» med).[9][10] Quisling, Prytz og Munthe planla en samling av alle eksisterende «nasjonale» organisasjoner, senere også et nettverk av «nasjonale komiteer» landet rundt.[11] Ved stiftingen av Nasjonal Samling i 1933 var Munthe en del av en ledergruppe på fire personer (med Quisling, Prytz og Ragnvald Hvoslef), og han var trukket frem som en av «bevegelsens stiftere» i organisasjonens protokoller.[12] Han forholdt seg lojal til Quisling under partistriden i 1937 da Hjort med flere forlot NS, men var lite aktiv i partiet på denne tiden.[13]

Ved krigsutbruddet i 1940 var Munthe sjef for mobiliseringsavdelingen i generalstaben, og på tross av at tre av ni personer i avdelingsledelsen var markerte NS-folk holdt de seg lojale mot Norge.[14][15] Med oberstløytnants grad ble han sittende ut krigen i krigsfangenskap i Tyskland i Stammlager III A ved Luckenwalde[12][16]

Under landssvikoppgjøret ble han kalt inn som forsvarets vitne under rettssaken mot Quisling. Han forklarte seg kun kort og offisielt om forhold rundt mobiliseringen før krigsutbruddet, og Quislings forsvarer Henrik Bergh lyktes ikke i å få han til å forklare seg om erfaringene fra samarbeidet med Quisling før krigen.[17]

Etter krigen tjenestegjorde Munthe som militærattaché i London fra 1949 og i Paris fra 1953.[18][19]

  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dagbladet, utgitt 20. februar 1958[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 22. februar 1958[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munthe, Sverre (1994). Familien Munthe i Norge. Oslo: S. Munthe. s. 233–234. ISBN 8299332109.
  5. ^ Dahl (1991), side 144
  6. ^ Dahl (1991), side 145
  7. ^ Dahl (1991), side 193 og 196
  8. ^ Høidal (1988), side 125
  9. ^ Dahl (1991), side 224-225
  10. ^ Dahl (1991), side 339
  11. ^ Dahl (1991), side 234-235
  12. ^ a b Dahl (1992), side 541
  13. ^ Dahl (1991), side 433
  14. ^ Dahl (1992), side 98
  15. ^ «Fra NS til Milorg». dagbladet.no. 23. mars 1998. Besøkt 13. mai 2013.
  16. ^ Spenning, side 313
  17. ^ Dahl (1992), side 611-612
  18. ^ Verdens Gang 26. november 1949, side 16
  19. ^ Verdens Gang 7. november 1953, side 2