Belsenprosessen – Wikipedia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Belsenprosessen
Land	Den allierte okkupasjonen av Tyskland

Belsenprosessen var en av flere retterganger for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som de allierte styrker holdt mot tidligere ledere og funksjonærer fra Nazityskland etter andre verdenskrig. Bakgrunnen var hendelsene i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen, i nærheten av Celle i Nord-Tyskland, og den ble avholdt høsten 1945.

I motsetning til to påfølgende Bergen-Belsen-prosesser vakte denne første krigsforbryterprosess på tysk grunn også stor internasjonal interesse og ble fulgt av rundt 200 journalister og rettsobservatører. I denne prosessen ble det også tatt opp forhold som de anklagede hadde forøvet tidligere i KZ Auschwitz-Birkenau, og en bredere offentlighet fikk dermed en første eller mer inngående innsikt i seleksjon, gasskamre og krematorier.

I tillegg til de som ble tiltalt, var det også andre som de allierte styrker var kommet over da de befridde Bergen-Belsen den 15. april 1945. For eksempel var det tre SS-medlemmer som var blitt skutt under fluktforsøk idet britene inntok leiren. En annen begikk selvmord. Så var det 17 som døde av tyfus frem til sommeren 1945.^[1]

Belsenprosessen, også kjent med det offisielle navnet rettergangen mot Josef Kramer og 44 andre, var en rettergang mot 45 offiserer i Schutzstaffel (SS) og kapoer, tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i den nazistiske konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen. Hovedtiltalt var Josef Kramer. Rettergangen, som ble holdt av et britisk militærtribunal i Lüneburg, varte fra 17. september til 17. november 1945.

De 44 stod tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som var utført ved deres delaktighet i tortur og massemord av leirfanger. Alle, foruten Starotska, ble anklaget for å ha utført slike forbrytelser i Bergen-Belsen; Starotska, Josef Kramer, Fritz Klein, Weingartner, Kraft, Hoessler, Juana Borman, Elisabeth Volkenrath, Ehlert, Gura, Irma Grese, Lothe, Lobauer og Schreirer ble dessuten tiltalt for illgjerninger utført i Auschwitz.

Dommene ble som følger:

• Josef Kramer, Fritz Klein, Peter Weingartner, Franz Hössler, Juana Bormann, Irma Grese, Elisabeth Volkenrath, Karl Francioh, Anchor Pichen, Franz Stofel og Wilhelm Dörr til døden ved hengning.
• Erich Zoddel til livsvarig fengsel.
• Hovedforstanderinnen Hertha Ehlert, Otto Calesson, Heinrich Schreirer, kapo Helena Kopper og Vladislaw Ostrovski til 15 års fengsel.
• Kapo Hildegard Lohbauer og vaktene Ilse Forster, Herta Bothe, Irene Haschke, Gertrud Sauer, Johanne Roth, Anna Hempel, Stanislawa Starotska og Antoni Aurdzieg til 10 års fengsel.
• Gertrude Fiest og Medislaw Burgraf til 5 år, Frieda Walter til 3 år og Hilde Lisiewitz til 1 år.
• Georg Kraft, Josef Klippel, kapo Ilse Lothe, Oscar Schmitz, Fritz Mathes, Karl Egersdorf, Walter Otto, Eric Barsch, Ignatz Schlomovicz, Ida Forster, Klara Opitz, Charlotte Klein, Hildegard Hahnel, og Antoni Polanski ble frikjent.
• En av de tiltalte, Ladislaw Gura, ble ikke tatt med i forhandlingene på grunn av sykdom.

Samtlige avrettelser ble eksekvert den 13. desember 1945 ved hengning i fengselet i Hameln. Bøddel var Albert Pierrepoint.

• Law-Reports of Trials of War Criminals, Vol. II, 1947 av FNs krigsforbrytelseskommisjon