Kristeligdemokratisk og Flamsk – Wikipedia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kristeligdemokratisk og Flamsk | |
|---|---|
.svg) | |
| Land | Belgia |
| Leder(e) | Sammy Mahdi |
| Grunnlagt | 1968[1] |
| Forgjenger | Christelijke Volkspartij – Parti Social Chrétien |
| Antall medlemmer | 56 746 (2014) |
| Ideologi | Kristendemokrati |
| Politisk posisjon | Sentrum |
| Europeisk tilknytning | Det europeiske folkeparti |
| Internasjonal tilknytning | Den sentrumdemokratiske internasjonale |
| Nettsted | www.cdenv.be (nl) |
| Belgias representantkammer | 12 / 150 |
| Belgias senat | 5 / 60 |
| Det flamske parlamentet | 19 / 124 |
| Parlamentet for hovedstaden Bruxelles | 1 / 89 |
| Europaparlamentet | 2 / 720 |
| provins i Belgia | 40 / 123 456 789 |
| Beneluxparlement | 2 / 49 |
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
| Kristendemokratiske partier |
| Idéer |
| Dokumenter |
| Personer |
|
Aquinas • Leo XIII • Kuyper • Pius XI • Gilson • Maritain • Mounier • Day • Adenauer • De Gasperi • Schuman • Frei • Johannes Paul II • Strauss • Kohl • Ramos • Fox • Merkel |
Christen-Democratisch en Vlaams («Kristeligdemokratisk og Flamsk», CD&V) er et flamsk kristeligdemokratisk sentrumsparti i Belgia.
Partiet fikk sitt nåværende navn den 29. september 2001. Før dette het partiet Christelijke Volkspartij («Kristelig Folkeparti», CVP).
Etter parlamentsvalget i juni 2007 har CD&V sammen med koalisjonspartneren N-VA utgjort den største politiske kraften i landet.
Partiet har sin opprinnelse i PSC-CVP, et katolsk belgisk politisk parti som eksisterte fra 1944 til 1968, og som igjen hadde røtter i enda tidligere katolsk parti. I mellomkrigstiden ble sistnevnte parti organisert ut fra fire pilarer: en politisk del, en organisasjon for arbeidere, en organisasjon for bønder og en organisasjon for middelklassen. Etter andre verdenskrig etablerte partiet også to regionale/språklige grupperinger, CVP og PSC. Disse beveget seg bort fra hverandre etter 1965 og partiet ble formelt splittet i 1968, med Parti Social Chrétien (PSC) i Vallonia og Christelijke Volkspartij (CVP) i Flandern. Det flamske CVP har i hele etterkrigstiden vært det største av de to og har kontrollert nasjonale politiske nøkkelposisjoner, noe som har gitt opphav til uttrykket «CVP-staten». CVP satt nesten sammenhengende ved makten fram til 1999.
- 1945–1947 Gilbert Mullie (død 1962)
- 1947–1949 Paul Willem Segers (død 1983)
- 1949–1959 Jef De Schuyffeleer (død)
- 1959–1961 Fred Bertrand
- 1961–1963 Jozef (Jos) De Saeger (død 2000)
- 1963–1972 Robert Vandekerckhove (død 1980)
- 1972–1979 Wilfried Martens
- 1979–1982 Leo Tindemans
- 1982–1988 Frank Swaelen (død 2007)
- 1988–1993 Herman Van Rompuy
- 1993–1996 Johan Van Hecke
- 1996–1999 Marc Van Peel
- 1999–2003 Stefaan De Clerck
- 2003–2004 Yves Leterme
- 2004–2007 Jo Vandeurzen
- 2007–2008 Etienne Schouppe
- 2008-2008 Wouter Beke
- 2008–2010 Marianne Thyssen
- 2010– Wouter Beke
- ^ www.odis.be[Hentet fra Wikidata]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.