Den russisk-tyrkiske krig (1806–1812) – Wikipedia
| Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
«Russisk-tyrkiske krig» har flere betydninger.
| Den russisk-tyrkiske krig 1806–1812 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Del av Napoleonskrigene og russisk-tyrkiske kriger | ||||||
 Den russiske flåten etter slaget ved Athos av Alexej Bogoljubov | ||||||
| ||||||
| Stridende parter | ||||||
 Det russiske keiserdømmet |  Det osmanske rike | |||||
| Kommandanter og ledere | ||||||
| Pjotr Ivanovitsj Bagration Alexander Prozorovskij Nikolaj Kamenskij Mikhail Kutuzov | Selim III Mahmud II |
.jpg)
.jpg)
Den russisk-tyrkiske krig 1806–1812 var en flere kriger som ble utkjempet mellom Det russiske keiserriket og Det osmanske riket. Krigen hadde sin bakgrunn i Napoleonskrigene, da Det osmanske riket ble oppmuntret av det russiske nederlaget i slaget ved Austerlitz og fjernet de russiskvennlige lederne i deres vasallstater i Moldavia og Valakia. Samtidig okkuperte deres franske allierte Adriaterhavskysten og truet dermed områdene på den andre siden av Donau.
Russerne svarte med å sende en styrke på 40 000 mann inn i Moldavia og Valakia. Den osmanske sultanen svarte da med å blokkere Dardanellene for russiske skip.
Kampene var på sitt mest intense i årene 1808–1810, og endte med russisk seier. Det osmanske riket måtte ved inngåelsen av traktaten i Bucureşti akseptere at Prut ble ny grenseelv. Dermed kom Bessarabia under russisk kontroll. Videre fikk russerne rettigheter til handel på Donau, og de serbiske opprørerne fikk selvstendighet for Serbia. I Transkaukasus måtte osmanene avstå fra videre krav i det vestlige Georgia.
Avtalen ble inngått 13 dager før Napoleon innledet sitt felttog i Russland. Traktaten ble ratifisert av den russiske keiseren bare dagen før.