no.wikipedia.org

Diktatur – Wikipedia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

V-dems demokratiindeks for 2023 der land med diktatur er fargelagt med nyanser fra rødt til svart

Diktatur er en styreform der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer. En diktator leder et et diktatur og makten beholdes normalt ved å belønne lojale støttespillere og undertrykke opposisjonen, samt å straffe andre maktpersoner som diktatoren anser som illojale.[1][2]

Det finnes ulike former for diktatur. Eksempler på diktatur kan være enevelde (enmannsdiktatur), totalitært diktatur hvor det er nesten total frihetsopphevelse, og autoritært diktatur hvor innbyggerne kan komme med meningsytringer, men har liten eller ingen handlingsfrihet. Diktaturer kan være militærdiktaturer, ett-parti diktaturer, teokratier, enmannsdiktaturer eller absolutte monarkier. [3][4]

Fra venstre øverst sees noen kjente diktatorer, statsledere i diktaturer, i nyere historie: Josef Stalin, generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti 1923–1953, Adolf Hitler, «fører» i Nazi-Tyskland 1933–1945, Augusto Pinochet, president militærdiktaturet Chile 1973–1990, Mao Zedong, formann i det kinesiske kommunistpartiet; Benito Mussolini, «fører» og statsminister i Fascist-Italia 1922–1943, Kim Il-sung, den øverste lederen i Nord-Korea

Diktatur, og da i form av «personlig diktatur» er et forutsetning for tyranni og despoti. Der despoti forutsetter et rettløst samfunn der en despot styrer vilkårlig[5] og tyranni har en diktator som styrer uten å ta hensyn til lovene, så kan et diktatur ha lover og regler, men at makten til å endre disse ligger hos en diktator eller en liten krets rundt denne.[6] Når en liten krets styrer kalles det fåmannsvelde eller oligarki. [7]

Ord som «enevoldsherre», «tyrann» og «despot» anses ofte som synonymer til begrepet diktator.

Det var i 2024 flere mennesker som levde i diktaturer enn i demokratier.[8]

En diktator som hadde norske aner var Guatemalas president fra 1974 til 1978, Kjell Laugerud.

Ordet «diktator» kommer fra et embete i den romerske republikk, på latin kalt dictator (av dictare; å si noe igjen og igjen, eller diktere). Den romerske republikken ble styrt at to konsuler, og embetet som dictator, som gav all makt til den éne konsulen, ble kun utnevnt for en begrenset tid på seks måneder når det var behov for spesielle tiltak. [9]

De to mest kjente eksempel på diktatorer som holdt på makten også etter seksmånedersåremålet er Sulla og Julius Cæsar. Sistnevnte var først diktator i 11 dager i 49 BC, så i ett år fra 48 BC, 10 år fra 46 BC og så på livstid like før han døde i 44 BC. Hans dictator-embete ble overgangen til keiserdømmet. Augustus styrte som diktator og fikk senatet til å utnevne ham til militærleder, Tribun og Censor på livstid.

Diktatur er en styreform der en person eller liten gruppe har all makt uten effektive grunnlovfestede begrensninger.[10]

Diktatur anses som det motsatte av demokrati, og beskriver en tilstand der de tre statsmaktene er underlagt en person (diktator) eller en liten gruppe (oligarki). Som de tre statsmakter regnes:

En definisjon av diktatur er gitt av Franz Neumann i "Den demokratiske og autokratiske stat" (1957):

  • «Et styresett der en person eller en gruppe av personer tilrøver seg og monopoliserer makten i staten og utøver den uten begrensning.»[11]

Diktaturer deles inn i former avhengig av hvem som har makten. To hovedgrupper er personregimer og ikke-personregimer, der sistnevnte kan være militært, dominant partistat, totalitært eller korporativt. [12]

Frederik III av Danmark og Norge styrte som eneveldig konge fra 1660.

Augustus Caesar innførte et diktatur der han alene styrte, og modellen med en eneveldig hersker i et absolutt monarki ble innført av kong Frederik III av Danmark og Norge i 1660. Eneveldige konger hevdet å ha sin autoritet fra Gud og monarken var ansvarlig kun overfor Gud.[12] I mellomkrigstiden innførte Benito Mussolini et persondiktatur i Italia under slagordet "lo stato totalitario" (den totalitære stat). I samme periode innført Adolf Hitler "førerstaten" i Tyskland.[4] Andre persondiktaturer er António de Oliveira Salazar i Portugal, Nicolae Ceaușescu i Romania og familien til Kim Il-sung som har styrt Nord-Korea siden 1948.

Oligarki er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker. Disse menneskene kan få makt på mange måter, slik som vennskap med diktatoren, adel, berømmelse, rikdom, utdanning eller bedrifts-, religiøs, politisk eller militær makt. Styreformen er fra antikken, men ble aktualisert da Boris Jeltsin på 1990-tallet innførte en type kapitalisme helt uten markedsreguleringer. Staten lånte blant annet penger av støttespillere med pant i den nylig oppløste Sovjetunionens eiendommer, og disse långivere fikk snart kontroll over store deler av russisk industri. [13] Joe Biden advarte om at Donald Trumps andre presidentperiode i USA kunne gå i retning av oligarki. [14][15]

Francisco Franco var general og diktator i Spania fra 1939 til 1974.

Militærdiktatur er en diktatorisk styreform der statsmakten er konsentrert til militærapparatet, eventuelt med enkelte sivile innslag. [16] Militærdiktaturer har vært mest vanlig i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Militærdiktaturer er ofte ustabile og kortlevde, men avløses gjerne av nye militærkupp. General Francisco Francos regime i Spania (1939-1975) er et eksempel på militærdiktatur, Augusto Pinochet i Chile (1973-1990) et annet. Militærstyret i Myanmar stod for en gradvis overgang til demokrati med demokratiske valg i 2015 der opposisjonen vant. Ved valget i 2020 vant partiet til Aung San Suu Kyi igjen, men i 2021 kom et nytt militærkupp og regjeringen ble arrestert.[17][18]

I mellomkrigstiden ble mange monarkier erstattet av kommunistiske diktaturer. Proletariatets diktatur, som ifølge marxistisk-leninistisk teori må prege et samfunn i overgangsperioden fra det kapitalistiske til det kommunistiske samfunnet,[19] ble innført i Sovjetunionen i 1917. I Kina innførte man et kommunistisk ett-parti regime i 1949, og Fidel Castro innførte et partidiktatur på Cuba i 1958. [4] Partidiktaturer omtaler ofte seg selv som folkerepublikker, som den Tyske demokratiske republikk (DDR) eller folkerepublikken Kina.[20]

Ayatollah Ruhollah Khomeini var den åndelige lederen av den islamske revolusjon som kastet Muhammed Reza Pahlavi, den siste sjahen i Iran. Han styrte Iran fra 1979 til 1989.

Teokrati eller prestestyre er en form for styre der presteskapet styrer på vegene av Gud.

Store Norske Leksikon lister opp tre former for teokrati: [21]

  • hierokrati (et hierarki eller presteskap styrer)
  • sakralt kongedømme (kongen ansees som guddommelig eller bemyndiget av en guddom)
  • skriftteokrati (en guddommelig tekst legges til grunn for samfunnslivet)

Profeten Muhammed styrte Medina fra 622–632 som et teokrati. Vatikanstaten styres av paven som et hierokrati, og Iran har vært et hierokrati siden 1979.

Korporativisme er et styresett der utsendinger fra organisasjoner, laug, yrkesgrupper og næringsveier bestemmer ved å lage kontrakter seg i mellom. De italienske facistene forsøkte å bruke slike korporasjoner for å kontrollere industrien og skape "harmoni" mellom klassene. Nasjonal Samling ønsket en korporativ oppbygging av arbeidslivet med en ide om at det ville motvirke klassekamp og gi staten mer handlekraft. [22]

Et diktatur trenger i prinsippet ikke være et tyranni eller å være totalitært, selv om det er det normale.

Pervez Musharraf, som tok makten i Pakistan etter et militærkupp i 1999, og utnevnte seg selv til president i 2001. Han beholdt makten som en "god diktator" [23] frem til 2007 da han igjen "vant" et presidentvalg høyesterett underkjente. I 2008 var det demokratiske valg i Pakistan og Musharraf gikk av for å unngå riksrett.

Mustafa Kemal Atatürk, Frank Bainimarama [24] og Lee Kuan Yew er andre diktatorer som har hatt reell støtte i folket og har sikret alle en viss grad av frihet.

  1. ^ «BBC Radio 4 - Analysis - How dictators survive». BBC (på engelsk). Besøkt 12. februar 2025.
  2. ^ Whitworth, Elizabeth (11. august 2024). «How Do Dictators Stay in Power? 3 Ways They Ensure Loyalty». Shortform Books (på engelsk). Besøkt 12. februar 2025.
  3. ^ «diktatur». Folk og Forsvar. Besøkt 12. februar 2025.
  4. ^ a b c «diktatur». Lex (på dansk). 3. oktober 2024. Besøkt 12. februar 2025.
  5. ^ «despoti». Store norske leksikon (på norsk). 26. november 2024. Besøkt 12. februar 2025.
  6. ^ Berg, Ole T. (27. november 2024). «diktatur». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. februar 2025.
  7. ^ Holm-Hansen, Jørn (7. februar 2025). «oligarki». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. februar 2025.
  8. ^ JOURNALIST, Stine Janson Gylterud (18. mars 2023). «Nå er det flere diktaturer enn demokratier i verden». www.forskning.no. Besøkt 16. februar 2024.
  9. ^ Wasson, Donald L. «Caesar As Dictator: His Impact on the City of Rome». World History Encyclopedia (på engelsk). Besøkt 12. februar 2025.
  10. ^ «Dictatorship | Definition, Characteristics, Countries, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 7. februar 2025. Besøkt 12. februar 2025.
  11. ^ Neumann, Franz (1957). «9». The democratic and the authoritarian state; essays in political and legal theory. https://archive.org/details/democraticauthor00neum/page/n9/mode/2up. «By dictatorship we understand the rule of a person or a group of persons who arrogate to themselves and monopolize power in the state, exercising it without restraint.»
  12. ^ a b Elise A. Løvereide (2015). «Fra hersker til snorklipper – da monarkiene forsvant» (PDF). UiB. Besøkt 12. februar 2025. «Wright m.fl. (2012) og Geddes (2003) skiller mellom to hovedtyper av autoritære regimer: personalist regimes og non- personalist regimes. Sistnevnte kan være militært, dominant partistat, totalitært eller korporativt»
  13. ^ «Russian oligarchs | Definition, Meaning, History, & Impact | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 15. januar 2025. Besøkt 13. februar 2025.
  14. ^ Steve Holland, Jeff Mason og Andrea Shalal (13. februar 2025). «Biden warns that an oligarchy is forming that threatens US democracy». Reuters. «"Today, an oligarchy is taking shape in America of extreme wealth, power, and influence that really threatens our entire democracy, our basic rights and freedom, and a fair shot for everyone to get ahead," Biden said.»
  15. ^ Remnick, David (12. januar 2025). «The Inauguration of Trump’s Oligarchy». The New Yorker (på engelsk). ISSN 0028-792X. Besøkt 13. februar 2025.
  16. ^ «militærdiktatur». Store norske leksikon (på norsk). 26. november 2024. Besøkt 12. februar 2025.
  17. ^ Tønnesson, Stein (24. februar 2021). «Myanmar: Fra diktatur til diktatur». NRK. Besøkt 12. februar 2025.
  18. ^ «Myanmar (Burma)». fn.no. Besøkt 12. februar 2025.
  19. ^ Berg, Ole T. (26. november 2024). «proletariatets diktatur». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. februar 2025.
  20. ^ Egge, Åsmund (16. september 2024). «folkerepublikk». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. februar 2025.
  21. ^ Kværne, Per (25. november 2024). «teokrati». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. februar 2025.
  22. ^ https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34543/MasteroppgavexAnnaxSchxyen.pdf?sequence=2
  23. ^ «Are dictators ever good?». The Observer (på engelsk). 30. september 2007. ISSN 0029-7712. Besøkt 12. februar 2025.
  24. ^ Kaur, Jas (18. september 2014). «How Fijian dictator Bainimarama finally earned his mandate». The Conversation (på engelsk). Besøkt 12. februar 2025.
  • Neumann, Franz i Marcuse, Herbert (red.) (1957) The Democratic and the Authoritarian State: Essays in Political and Legal Theory, Free Press.
  • Neumann, Franz (1944) Behemoth: The Structure and Practice of National Socialism, 1933 – 1944, 2. utgave. Oxford University Press.
  • Weber, Max (1971) Makt og byråkrati, Gyldendal.
  • Østerrud, Øyvind; Goldmann, Kjell; Pedersen, Mogens N. (red) (1997) Statsvitenskapelig leksikon. Universitetsforlaget.