Edvard Hoem – Wikipedia
- ️Sun Mar 07 2027
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Edvard Hoem | |
|---|---|
 | |
| Født | 10. mars 1949[1] (75 år)Fræna (Møre og Romsdal) |
| Beskjeftigelse | Lyriker, oversetter, skribent, dramatiker |
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo[2] |
| Ektefelle | Hilde Brunsvik (1998–)[1] |
| Barn | Knut Hoem Ine Hoem |
| Nasjonalitet | Norge |
| Språk | Nynorsk, engelsk, norsk[3] |
| Medlem av | Arbeidernes kommunistparti |
| Utmerkelser | 12 oppføringer Doblougprisen (1988) |
| Debuterte | 1969 |
| Aktive år | 1969– |
| Nettsted | https://web.archive.org/web/20141217042608/http://edvardhoem.no |
| IMDb | IMDb |
Edvard Arnt Hoem (født 1949) er en norsk forfatter, dikter, biograf, oversetter og dramatiker som skriver på nynorsk.
Hoem vokste opp som odelsgutt og med en far som var emissær. Han bodde i Molde fra han var 14 til 19 år.
Han debuterte med diktsamlingen Som grønne musikantar i 1969. Han kom med sin andre bok i 1970, Landet av honning og aske, en diktsamling som Hoem selv kalte en «lyrisk roman».[4] Han fikk sitt store gjennombrudd med romanen Kjærleikens ferjereiser i 1974, da var han 25 år gammel. For romanen fikk han Kritikerprisen for årets beste voksenbok.
Hans utdannelse omfatter filosofi og litteraturvitenskap mellomfag ved Universitetet i Oslo.
I 1970-årene var Hoem aktiv i ml-bevegelsen og AKP(m-l).[5][6] Han var tilknyttet Det Norske Teatret i 1976 og 1980–1986 som husdikter og dramaturg. Han var teatersjef ved Teatret Vårt i Molde i perioden 1997–1999, og har blant annet markert seg som EU-motstander.[7]
Hoem har mottatt mange stipendier og utmerkelser. Fra 2011 ble han tildelt statsstipend.[8] I 2020 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.[9]
Hoem har skrevet en serie om livshistorien til sin oldefar, farfar og farfarens bror «Slåttekar i himmelen», «Bror din på prærien», «Land ingen har sett» og «Liv andre har levd». Boka «Jordmor på jorda» handler om hans tippoldemor på morssiden.[10]
Hoem har i mange år arbeidet med en firebindsbiografi om Bjørnstjerne Bjørnson. Første bind ble gitt ut i forbindelse med Bjørnson-jubileet i 2010. Fjerde bind ble utgitt i begynnelsen av 2013.
I 1997 tok Hoem initiativ til å etablere Det norske Shakespeareselskap og ble selskapets første leder. I 2014 ble han utnevnt til æresmedlem i selskapet.
Han er bosatt i Oslo.
- 1971: Anna Lena (nyutgivelse 2024)
- 1974: Kjærleikens ferjereiser
- 1978: Gi meg de brennende hjerter 1. Melding frå Petrograd
- 1980: Fjerne Berlin. Gi meg de brennande hjerter 2
- 1984: Prøvetid
- 1985: Heimlandet Barndom
- 1987: Ave Eva
- 1991: I Tom Bergmanns tid
- 1993: Engelen din, Robinson
- 1996: Tid for klage, tid for dans
- Frøken Dreyers musikkskole
- 2003: Roerne i Christiania (dokumentarroman)
- 2004: Kom fram, fyrste! (historisk roman)
- 2005: Mors og fars historie (biografisk roman)
- 2010: Jordmor på jorda
- 2014: Slåttekar i himmelen (biografisk roman)
- 2015: Bror din på prærien (biografisk roman)
- 2016: Land ingen har sett (biografisk roman)
- 2017: Liv andre har levd (biografisk roman)
- 2018: Jordmor på jorda (biografisk roman)
- 2020: Felemakaren
- 2023: Husjomfru
- 2024: Ung mann vil ut (selvbiografisk roman)[11]
- 1973: Kvinnene langs fjorden
- 1977: Tusen fjordar, tusen fjell og Musikken gjennom Gleng
- 1979: Der storbåra bryt
- 1982: God natt, Europa
- 1983: Lenins madame
- 1995: Meisteren og Mirjam
- 2002: Audun Hestakorn
- 1969: Som grønne musikantar (diktsamling)
- 1970: Landet av honning og aske : frå dei bleike myrer med den våte vind (diktsamling)
- 1982: Du er blitt glad i dette landet (diktsamling)
- 1987: Landkjenning Romsdal
- 1989: 1989: Sankt Olavs skrin – Dramatisk fortelling
- 1989: Til ungdommen, Nordahl Griegs liv
- Olav Engelbrektsson – Opera (1993) (musikk: Henning Sommerro) Denne operaen er siden 1993 og frem til i dag (2009) satt opp som «sommeropera» på Steinvikholm slott i Trondheimsfjorden.
- 1994: I kampens hete (essay)
- 1994: Bibelhistorier
- 2003: Eystein av Nidaros (operalibretto; musikk: Henning Sommerro)
- 2003: Kristuskonfigurasjonar – Lesestykke til bruk i tida frå første desember til trettandedag jul
- 2003: Den fattige Gud – salmar og balladar
- Biografiserien om Bjørnstjerne Bjørnson:
- 2007: Faderen. Peder Bjørnson forsvarer seg – eit mannsportrett frå det 19. hundreåret – biografi om Bjørnstjerne Bjørnsons far, ISBN 978-82-495-0429-9
- 2009: Villskapens år – Bjørnstjerne Bjørnson 1832–1875, ISBN 978-82-495-0288-2
- 2010: Vennskap i storm – Bjørnstjerne Bjørnson 1875–1889, ISBN 978-82-495-0747-4
- 2011: Syng mig hjæm – Bjørnstjerne Bjørnson 1890–1899, ISBN 978-82-495-0855-6
- 2013: Det evige forår – Bjørnstjerne Bjørnson 1899–1910, ISBN 978-82-495-1062-7
Årstallene angir når Hoems gjendiktning ble publisert:
- 1981: Kong Lear av William Shakespeare
- 1985: Romeo og Julie av William Shakespeare
- 1990: Kjøpmannen i Venezia av William Shakespeare
- 1993: Troilus og Kressida av William Shakespeare
- 1996: Othello av William Shakespeare
- 1997: Når trollet skal temmast av William Shakespeare
- 1998: Richard III av William Shakespeare
- 1999: Macbeth av William Shakespeare
- 2000: Som du vil av William Shakespeare
- 2004: Eit draumspel av August Strindberg
- 2008–2009: Kong Henrik IV – Del I, II av William Shakespeare
- 2013: Hamlet av William Shakespeare
- 2015: Brand av Henrik Ibsen
- Sunnmørsprisen 1974, for Kjærleikens ferjereiser
- Kritikerprisen 1974, for Kjærleikens ferjereiser
- Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond 1978
- Aschehougprisen 1985
- Nynorsk litteraturpris 1987, for Ave Eva[12]
- Doblougprisen 1988
- Melsom-prisen 1988
- Gyldendals legat 1989
- Sarpsborgprisen 1993
- Bibelprisen av Det Norske Bibelselskap for gjenfortellingen av Bibelen 1995
- Emmausprisen 2004, for Kristuskonfigurasjonar
- Melsom-prisen 2006, for Mors og fars historie
- Petter Dass-prisen 2007, for Mors og fars historie
- Ibsenprisen 2008, for Mikal Hetles siste ord
- Ikaros-prisen
- Neshornet, Klassekampens kulturpris 2009
- Språkprisen 2013[13]
- Bragesprisens hederspris 2019[14]
- Nynorsk litteraturpris 2023, for Husjomfru[12]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Edvard_Hoem[Hentet fra Wikidata]
- ^ forfatterforeningen.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 117373027, Wikidata Q16744133
- ^ «Lyrisk roman». Fjell-Ljom. Røros. 6. november 1970. «Lyrisk roman er nemninga forfattaren sjøl nyttar om boka Landet av honung og aske (Noregs boklag), den andre Edvard Hoem har skrive.»
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. august 2010. Besøkt 2. september 2010.
- ^ http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/07/27/374521.html
- ^ Astrid Hygen Meyer: Hoem Sapiens - Portrettintervju i Klassekampen 7. desember 2019
- ^ «Edvard Hoem tildelt statsstipend». Forlaget Oktober. 4. oktober 2011. Arkivert fra originalen 16. oktober 2011. Besøkt 5. oktober 2011.
- ^ «Utnevnelse til St. Olavs Orden». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 5. februar 2020.
- ^ Kraft, Nina. «Edvard Hoem 70 år: De små furukonglene ved veikanten». Bok og Bibliotek. Arkivert fra originalen 25. september 2019. Besøkt 26. desember 2019.
- ^ Hegdal, Ola (29. november 2024). ««Fortel levande om dei store vendepunkta i livet»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 1. desember 2024.
- ^ a b (no) «Nynorsk litteraturpris» i Store norske leksikon
- ^ «Hoem i 70: – Han mestrer alt han prøver på». www.vl.no (på norsk). Besøkt 29. mars 2019.
- ^ Pettersen, Petter (21. november 2019). «Hoem årets vinner av Brageprisens hederspris». NRK. Besøkt 24. november 2019.