Filaret av Kyiv – Wikipedia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

(Omdirigert fra «Filaret Denysenko»)

Filaret av Kyiv
Født	23. jan. 1929 (96 år) Blahodatne
Beskjeftigelse	Ortodoks prest, oversetter, universitetslærer, Orthodox theologian
Embete	Patriark av Kiev og hele Rus-Ukraina (1995–2018)
Akademisk grad	Teologisk doktorgrad
Utdannet ved	Moskvas teologiske akademi Teologisk seminar i Odessa (–1948)
Nasjonalitet	Sovjetunionen Ukraina
Utmerkelser	11 oppføringer Arbeidets røde fanes orden Ordenen folkenes vennskap Det ukrainske ministerråds ærespris 1. klasse av Ukrainas fortjenstorden Frihetsordenen Ivan Mazepa-korset 1. klasse av Jaroslav den vises orden Æresborger av Kiev Æresdoktor ved Det protestantiske teologiske fakultet ved Karlsuniversitetet i Praha (1986)[1] Helt av Ukraina, Statens orden Helt av Ukraina
Signatur
Filaret av Kyiv på Commons

Filaret (ukrainsk Філарет, russisk Филарет; borgerlig navn Mykhajlo Antonovytsj Denysenko [ukrainsk Михайло Антонович Денисенко] resp. Mikhail Antonovitsj Denisenko [russisk Михаил Антонович Денисенко]; født 23. januar 1929 i Blagodatne, Ukraina) er den tidligere russisk-ortodokse metropolitten av Kyiv (1966–1992), som nå er overhodet for en konkurrerende kirke, den ukrainsk-ortodokse kirke (Kyiv-patriarkatet) (1995–d.d.). Som sådan innehar han tittelen patriark av Kyiv og hele Rus-Ukraina.

Filaret ble munk i 1950, presteviet i 1951 og bispeviet i 1962. I 1966 ble han – som den første ukrainskfødte på over 150 år^{[trenger referanse]} – utnevnt til russisk-ortodoks erkeepark av Kyiv og Galicia og eksark av Ukraina. Som innehaver av en av Moskva-patriarkatets viktigste bispetitler ble han samtidig fast medlem av kirkas hellige synode. To år senere ble Filaret opphøyd til metropolitt. I sin tid som leder for den russisk-ortodokse kirke i Ukraina forsvarte han kirkas enhet og undertrykte andre kirker, som den ukrainsk-katolske kirke og den ukrainske autokefale ortodokse kirke.^{[trenger referanse]}

Etter patriark Pimens død i 1990 var Filaret én av tre kandidater (og forhåndsfavoritt^{[trenger referanse]}) til patriarken av Moskva og hele Russland, men tapte valget mot metropolitt Aleksej av Leningrad. Filaret stilte seg deretter i spissen for bevegelsen for å få oppretta en selvstendig kirke i et selvstendig Ukraina. Et kirkemøte i 1991, der alle ukrainske bispedømmer og klostre var representert, vedtok enstemmig at den ukrainske kirka skulle bli autokefal, og Filaret dens primas. Den russisk-ortodokse kirke behandla den ukrainske søknaden om autokefali på et bispemøte i 1992, men avslo den. På det samme møtet ble Filaret anklaga for diverse forhold som gjorde ham uskikka som biskop (bl.a. samboerskap), og han gikk med på å trekke seg.

Tilbake i Kyiv trakk Filaret tilbake sin erklæring om å gå av, fordi den var gitt under press. Den russisk-ortodokse kirke innkalte imidlertid til et ukrainsk mot-kirkemøte i Kharkiv, der Volodomyr Sabodan ble valgt til Filarets etterfølger. Filarets tilhengere gikk derpå sammen med den ukrainske autokefale ortodokse kirke under patriark Mstyslavs ledelse, for å danne den ukrainsk-ortodokse kirke (Kyiv-patriarkatet). Også den nye kirka ble leda av Mstyslav, mens Filaret fungerte som patriarkens stedfortreder. Den russisk-ortodokse kirke reagerte ved å degradere Filaret til munk, dvs. frakjenne ham bispe- og prestetittelen.

Patriark Mstyslav døde allerede året etter, hvorpå de to kirkene som hadde vært under hans ledelse, igjen brøt med hverandre. Volodymyr Romanjuk ble ny patriark av den ukrainsk-ortodokse kirke (Kyiv-patriarkatet), og Filaret fortsatte som hans stedfortreder. Etter Volodymyrs død i 1995 ble Filaret valgt til den tredje patriarken av Kyiv og hele Rus-Ukraina. Den russisk-ortodokse synoden ekskommuniserte Filaret i 1997 for «skismatisk virksomhet». Den ukrainsk-ortodokse kirke (Kyiv-patriarkatet) anser denne beslutninga, som degraderinga fem år tidligere, for ugyldig.