Fridtjof Nansen-klassen – Wikipedia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fridtjof Nansen-klassen | |
---|---|
KNM «Fridtjof Nansen» (v) og «Helge Ingstad» (h) til kai i Oslo, april 2010. | |
Karriere | |
Land | Norge |
Skipstype | Fregatt |
Oppkalt etter | KNM Fridtjof Nansen |
Bygget | ved Navantia, Ferrol |
Byggeperiode | 2003–2010 |
Skip planlagt | 5 |
Skip bygget | 5 |
Skip i tjeneste | 4 |
Skip ute av tjeneste | 1 |
Tekniske data | |
Deplasement | 5 200 tonn fullt lastet |
Lengde | 134 m |
Bredde | 16,8 m |
Dypgående | 7,6 m |
Framdrift | 2 × BAZAN BRAVO 12V 4,5 MW dieselmotorer 1 × GE LM2500 21,5 MW gassturbin Inntrekkbar elektrisk azimuth baugthruster, 1MW Brunvoll AS |
Hastighet | 27 knop |
Rekkevidde | 4 500 nm ved 16 knop |
Bestykning | Mk 41 VLS for missiler RIM-162 ESSM SAM NSM sjømålsmissil 1 x 76 mm OTO Melara Super Rapid-kanon 4 x 12,7 mm Browning M2HB-mitraljøser 4 × 324 mm torpedorør for Sting Ray-torpedoer Synkeminer 4 x Sea PROTECTOR MG-3[1] |
Sensorer | AN/SPY-1F (luft/overflate) CAPTAS MK II V1 aktiv/passiv tauet sonar MRS 2000 skrogmontert sonar |
Kommandokontroll | Link 16, Link 11 |
Mannskap | 123 (55 befal + 32 vervede + 36 lærlinger og vernepliktige) |
Fly | NH-90-helikopter.
Pr 2019 var ennå ikke helikoptrene operative på fartøyene. Programmet kansellert juni 2022. Besluttet å kjøpe MH-60R "Romeo" Sea Hawk i stede. Ikke operative pr. 04.23, IOC forventet engang etter 2025 |
Fridtjof Nansen-klassen er det norske Sjøforsvarets fregattklasse, og ble bygget på det spanske verftet Navantia (tidligere Bazan). Totalkostnaden på hele prosjektet som inkluderte fem fregatter og seks NH90-helikoptre var 21 milliarder kroner. Fregattprosjektet var det største investeringsprosjektet i Forsvaret noensinne. Fregattene dekker pennantnumrene F 310 til 314, og er oppkalt etter kjente norske figurer: Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdahl.
![](https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/KNM_Fridtjof_Nansen-2006-06-01-side.jpg/250px-KNM_Fridtjof_Nansen-2006-06-01-side.jpg)
Den første fregatten KNM «Fridtjof Nansen» ble sjøtestet og gikk for egen maskin 27. juni 2005. Det spanske verftet som bygde fregattene var i dype økonomiske problemer, og etter flere forsinkelser[2] ble fartøyet overlevert 5. april 2006[3][4] og seilte inn Oslofjorden 1. juni 2006.
Fregatt nummer to, KNM «Roald Amundsen» ble sjøsatt og døpt 25. mai 2005 og overlevert til Sjøforsvaret 21. mai 2007.[5] Kutting av det første stålet til den femte fregatten KNM «Thor Heyerdahl» startet 19. april 2005.
«Helge Ingstad» kolliderte 8. november 2018 med tankskipet MT "Sola TS" i Øygarden i hva som senere ble kjent som «Helge Ingstad»-ulykken, og ble liggende delvis sunket med store skader. Dette fartøyet ble senere hugget opp.[6]
Fridtjof Nansen-klassen skiller seg fra den førti år gamle Oslo-klassen på en rekke måter. Fartøyene er langt større og tyngre, og har i tillegg langt flere elektroniske og automatiserte systemer. Fartøyenes angulerte flater har til oppgave å redusere fartøyenes radarsignatur, det vil si å gjøre fartøyet vanskeligere å oppdage på radar, samt vanskeligere å lede radarstyrte våpen mot. Nansen-klassen er 38 meter lengre enn Oslo-klassen, og har to meter dypere dypgang.
Fregattene har mulighet til å bære med helikoptre, som kan deployere dyppesonar og egne lettvektstorpedoer. Sammen med nytt sonarutstyr gjør dette fregattene effektive til antiubåtkrigføring (ASW).[7]
Mrk. | Pennant | Navn | Kjølstrekking | Sjøsatt | Satt i tjeneste | Status |
---|---|---|---|---|---|---|
![]() |
F 310 | KNM «Fridtjof Nansen» | 9. april 2003 | 3. juni 2004 | 5. april 2006 | i tjeneste |
![]() |
F 311 | KNM «Roald Amundsen» | 3. juni 2004 | 25. mai 2005 | 21. mai 2007 | i tjeneste |
![]() |
F 312 | KNM «Otto Sverdrup» | 25. mai 2005 | 28. april 2006 | 30. april 2008 | i tjeneste |
![]() |
F 313 | KNM «Helge Ingstad» | 28. april 2006 | 23. november 2007 | 29. september 2009 | opphugget etter kollisjon |
![]() |
F 314 | KNM «Thor Heyerdahl» | 23. november 2007 | 11. februar 2009 | 18. februar 2011 | i tjeneste |
-
KNM «Fridtjof Nansen» fortøyd i Oslo havn.
-
KNM «Helge Ingstad» til kai i Oslo, 2010.
-
Nærbilde av KNM Fridtjof Nansen.
-
KNM Otto Sverdrup, Portsmouth 2011.
I juni 2023 publiserte Forsvarsdepartementet Forsvarssjefens fagmilitære råd 2023, der forsvarssjef Eirik Kristoffersen anbefalte å erstatte Fridtjof Nansen-klasse fregattene og øke flåten til seks skip. Å levere en nye fregatt vil sannsynligvis være sentralt i regjeringens langsiktige plan om å bygge en ny overflatestyrkestruktur innenfor en bredere flåteplan.
Regjeringen uttalte at de fremtidige fregattene skal anskaffes, driftes og vedlikeholdes i et strategisk partnerskap med en nær alliert som har sammenfallende strategiske interesser i Norges nærområder.[8][9]
I Regjerings langtidsplan for forsvarssektoren fra april 2024 er det foreslått å erstatte klassen med fem nye fregatter + 1 i opsjon med samme fokus (antiubåtkrigføring) som Nansen-klassen.[10]
- ^ https://dittmagasin.no/offisersbladet/utgivelser/offisersbladet_0419
- ^ Bergens Tidende
- ^ Pressemelding Arkivert 1. mai 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Forsvarets logistikkorganisasjon Arkivert 8. mai 2006 hos Wayback Machine.
- ^ [1]
- ^ AS, TV 2. «Tre av fire fregatter har fått installert hasteløsninger». TV 2 (på norsk). Besøkt 10. desember 2018.
- ^ «Siste reis». Forsvaret. Besøkt 8. august 2024.
- ^ Johnsen, Alf Bjarne; Oddstad (foto), Gisle; Røsvik, Eirik (5. april 2024). «Forsvaret får nesten alt de ber om – styrkes med 600 milliarder kr.». VG (på norsk). Besøkt 5. april 2024.
- ^ Forsvarsdepartementet (5. april 2024). «Nye fregatter, flere ubåter og nye standardfartøy». Regjeringen.no. Besøkt 28. juli 2024.
- ^ kontor, Statsministerens (5. april 2024). «Et historisk forsvarsløft for å trygge Norge». Regjeringen.no. Besøkt 28. juli 2024.