Han Wendi – Wikipedia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Han Wendi | |
---|---|
Født | 203 f.Kr.![]() Chang'an |
Død | 6. juli 157 f.Kr.![]() |
Beskjeftigelse | Confucian scholar ![]() |
Embete |
|
Ektefelle | Empress Dou |
Far | Han Gaozu[1] |
Mor | enkedronning Bo |
Søsken | 8 oppføringer prinsesse Yuan av Lu |
Barn | Han Jingdi[1] Liu Piao Liu Wu, Prince of Liang Liu Can Liu Yi |
Nasjonalitet | Det vestlige Han-dynasti[1] |
Gravlagt | Baling |
Keiser Wén av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢文帝; forenklet kinesisk: 汉文帝; hanyu pinyin: Hàn Wéndì; 202-157 f.Kr.), født Liú Héng (劉恆), tempelnavn Tàizōng (太宗), var den femte keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti. Líu Héng var dem femte sønnen til den første Hàn-keiseren, Han Gaozu, og hans mor var Enkekeiserinne Bo. Da hans far slo ned Dàis opprør ble Héng utnevnt til prins av Dài.
Etter Lü Taihous død i 180 utslettet Hàn-embedsmennene den mektige Lü-klanen, og Liú Héng ble så valgt til keiser siden hans mor ikke hadde noen mektige slektninger, og siden hennes familie var kjent sin ydmykhet og omtenksomhet.[trenger referanse] I Wéndìs regjeringstid opplevde riket en etterlengtet politisk stabilitet, som la grunnlaget for velstanden under hans sønnesønn, keiser Han Wudi.[trenger referanse] Ifølge historikerne stolte keiser Wén på sine rådgivere og lyttet til deres råd når det gjaldt statsaffærer, og påvirket av sin daoistiske kone, Keiserinne Dou, forsøkte han også å unngå sløsing av ressurser.[trenger referanse]
Historikere har bemerket at skattene I keiser Wéns regjeringstid var på 1/30 og 1/60. Dette gjaldt bare eiendomsskatt, siden den eneste gangen i det keiserlige Kina man forsøkte å samle inn inntektsskatt var under Wang Mang.[trenger referanse] Lagrene var så fulle av korn at deler av det ble kastet bort.[trenger referanse]
I 165 innførte han rekruttering gjennom den sivile embedsmannseksamen, noe som kom til å ha stor historisk betydning, tidligere hadde embedsmennene aldri gjennomført en akademisk eksamen.[trenger referanse] Navnene deres ble sendt av lokale embedsmenn til den sentrale regjeringen basert på omdømme og ferdigheter, som noen ganger ble målt subjektivt.[trenger referanse]
- Josef Guter: Lexikon zur Geschichte Chinas. Sieben Jahrtausende im Überblick. Marix-Verlag, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-40-1.