Det internasjonale fonetiske alfabetet – Wikipedia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IFA^{[trenger referanse]}); engelsk: International Phonetic Alphabet, forkortes uoffisielt til IPA) er et fonetisk alfabet som lingvister bruker til å representere språklyder.

Symbolene som har blitt valgt til IPA kommer stort sett fra det greske og det latinske alfabetet, eller er modifikasjoner av greske eller latinske bokstaver. Noen symboler stammer også fra latinsk tegnsetting, slik som den glottale plosiven ʔ (opprinnelig en apostrof, men senere gitt form som et slags spørsmålstegn), og ett, ʕ, ble inspirert av den arabiske bokstaven <ﻉ> 'ain.

Lydverdien av konsonantene som er tatt fra det latinske alfabetet svarer til bruken i fransk og italiensk, men ligger også nær opp til bruken i andre europeiske språk. [b], [d], [f], (hard) [ɡ], [l], [m], [n], [p], (ustemt) [s], [t], [v], [z]. Engelsk uttale ligger til grunn for [h], [k], og [w]

De andre symbolene fra det latinske alfabetet, [c], [j], [q], [r], [x], og [y], svarer til uttalen disse bokstavene representerer i forskjellige andre språk. [j] har den slaviske og germanske uttalen av <j> og engelsk y i yoke; [y] har den skandinaviske og gammelengelske uttalen: finsk y, tysk y eller ü, fransk u, nederlandsk u.

Artikulasjonssted →	Labial	Koronal	Dorsal	Radikal	Glottal
Artikulasjonsmåte ↓	Bi­la­bial	La­bio–‐ den­tal	Den­tal	Al­veo­lar	Post-‐ al­veo­lar	Re­tro–‐ fleks	Pa­la­tal	Ve­lar	Uvu­lar	Fa­ryn–‐ gal	Epi–‐ glot­tal
Nasal	m	ɱ	n	ɳ	ɲ	ŋ	ɴ
Plosiv	p b	* *	t d	ʈ ɖ	c ɟ	k ɡ	q ɢ		ʡ	ʔ
Frikativ	ɸ β	f v	θ ð	s z	ʃ ʒ	ʂ ʐ	ç ʝ	x ɣ	χ	ʁ	ħ	ʕ	ʜ	ʢ	h ɦ
Approks­imant	β̞	ʋ	ɹ	ɻ	j	ɰ
Vibrant	ʙ		r	*			ʀ		*
Flikk eller flapp	*	†	ɾ	ɽ					*
Lateral frikativ		ɬ ɮ	*	*	*
Lateral approks­imant		l	ɭ	ʎ	ʟ
Lateral flapp		ɺ	*		*

• Stjerner (*) markerer lyder som ikke har offisielle IPA-symboler. Se artiklene om lydene for ad hoc-symboler brukt i litteraturen.
• Kors (†) markerer symboler som ikke har offisiell Unicode-støtte. Fra mai 2005 er dette tilfelle for lyden labiodental flapp, som blir symboliseres ved v med en krok på høyre side: (Forslag om å innlemme dette symbolet i Unicode Arkivert 30. september 2009 hos Wayback Machine.).
• I rader hvor symbolene forekommer i par (obstruenter), er symbolet til høyre en stemt konsonant (bortsett fra [ɦ]). I de andre radene representerer det enkle symbolet en stemt konsonant.
• Selv om det er et felles symbol for de koronale artikulasjonsstedene for alle konsonanter unntatt frikativer, behandles symbolenes som spesifikt alveolare, post-alveolare, osv., når man behandler et enkelt språk, avhengig av hvordan lyden uttales i språket.
• Mørke områder betegner artikulasjoner som anses umulige.
• Symbolene [ʁ, ʕ, ʢ] representerer enten stemte frikativer eller approksimanter.
• Det er snarere tungens form enn dens stilling som skiller frikativene [ʃ ʒ], [ɕ ʑ], og [ʂ ʐ].
• Den labiodentale nasalen [ɱ] kjennes ikke som fonem i noe språk.
• I norsk fonetisk skrift brukes þ ofte istedenfor IPAs θ.

Ikke-pulmoniske konsonanter er konsonanter som ikke blir uttalt med lungene. De tre hovedkategoriene av ikke-pulmoniske konsonanter er klikkonsonanter, implosive konsonanter og ejektive konsonanter.

• Der hvor symbolene opptrer i par, er det til høyre en rundet vokal. Alle andre er urundede.

ɹ̩ n̩	Syllabisk	e̯ ʊ̯	Ikke-syllabisk
tʰ dʰ	Aspirert
n̥ d̥	Ustemt	s̬ t̬	Stemt
b̤ a̤	Luftfylt stemme	b̰ a̰	Knirkestemme
t̪ d̪	Dental	t̼ d̼	Lingval-labial
t̺ d̺	Apikal	t̻ d̻	Laminal
u̟ t̟	Mer fremre	i̠ t̠	Mer bakre
ɔ̹ x̹	Mer rundet	ɔ̜ x̜ʷ	Mindre rundet
tʷ dʷ	Labialisert	tʲ dʲ	Palatalisert
tˠ dˠ	Velarisert	tˁ dˁ	Faryngalisert
ɫ z̴	Velarisert eller faryngalisert

Suprasegmentale diakritika er tegn som brukes for å angi trykk, tonelag og lengde på vokaler og konsonanter.

Tegn	Betydning og bruk	Eksempel
ˈ	Angir stavelse som har hovedtrykk, og at tonelag 1 skal brukes. Plasseres til venstre for den aktuelle stavelsen.	[ˈlʷoːʋən] - loven
²	Angir stavelse som har hovedtrykk, og at tonelag 2 skal brukes. Plasseres til venstre for den aktuelle stavelsen.	[²lʷoːʋən] - låven
˜	Angir cirkumfleks tonelag i enstavelsesord.	[˜lʷɔːn] - trøndersk låne med apokope
ˌ	Angir stavelse som har bitrykk. Påvirker ikke tonelag.
ː	Angir lang vokal eller konsonant i hovedtrykkstavelse. Plasseres etter den aktuelle lyden.	[²leːtə] - lete
ˑ	Angir halvlang vokal eller konsonant i bitrykkstavelse. Plasseres etter den aktuelle lyden.