John Flanagan – Wikipedia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Flanagan | |
---|---|
![]() | |
Født | John Joseph Flanagan 9. januar 1873 Kilbreedy, Irland |
Død | 3. juni 1938 (65 år) Kilmallock[1] |
Beskjeftigelse | Friidrettsutøver ![]() |
Nasjonalitet | USA |
Sport | Friidrett: Sleggekast |
Høyde | 178 centimeter |
John Joseph Flanagan (født 9. januar 1873 i Kilbreedy i Irland, død 3. juni 1938) var en irsk-amerikansk friidrettsutøver. Han ble tre ganger olympisk mester i sleggekast: 1900, 1904 og 1908.
Flanagan flyttet til USA i 1897, og i 1900 representerte han sitt nye hjemland under OL i Paris. Han kastet 51,01, og slo sølvvinneren, lagkameraten Truxton Hare, med 4,75 meter.
I 1904 deltok Flanagan under OL 1904 i St. Louis. I sleggekast satte han ny verdensrekord med resultatet 51,23. I tillegg tok han sølv i vektkasting, og kom på fjerdeplass i diskos.
Under OL 1908 i London forbedret Flanagan sin egen verdensrekord i sleggekast med 51,92 m. John Flanagan deltok også i tautrekking. 24. juli 1909 satte Flanagan igjen ny verdensrekord, denne gang med et kast på 56,18.
Flanagan forlot USA i 1911. Da faren døde i 1924, dro Flanagan tilbake til Kilmallack, Limerick, hvor han døde i 1938.
Under OL 1928 i Amsterdam ble sleggekastøvelsen for første gang vunnet av et annet land enn USA. Gullet gikk til iren Patrick O'Callaghan, som hadde blitt trent av John Flanagan.
- ^ Olympedia[Hentet fra Wikidata]
- Olympisk biografi med bilder av John Flanagan
- Nekrolog i New York Times, 5. juni 1938