no.wikipedia.org

Kommunal- og distriktsdepartementet – Wikipedia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kommunal- og distriktsdepartementet
KDD
Offisielt navnDet kongelige kommunal- og distriktsdepartementet
TypeNorsk departement
VirkeområdeNorge
Etablert20. desember 1948[1]
Org.nummer972417858
StatsrådKjersti Stenseng (Ap)
HovedkontorR5
UnderlagtNorges regjering
JurisdiksjonNorge
Nettstedregjeringen.no (no)
Inngangen til Kommunal- og distriktsdepartementet m.fl. i Oslo

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er et norsk departement med ansvar for blant annet kommunal-, regional- og distriktspolitikk, lokalforvaltning, kommuneøkonomi og boligpolitikk. KDD har også ansvar for gjennomføring av valg, same- og minoritetspolitikk og oppfølging av bærekraftsmålene.

Departementet het under Erna Solbergs regjering Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dette ble opprettet gjennom å fusjonere Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og planavdelingen i Miljøverndepartementet. Departementet endret navn til Kommunal- og distriktsdepartementet 1. januar 2022.[2]

Departementet har lokaler i Regjeringskvartalet R5 i Akersgata 59.

I tillegg til en kommunikasjonsenhet og en administrasjonsavdeling, har departementet følgende avdelinger:

  • Regionalpolitisk avdeling
  • Kommunalavdelingen
  • Bolig- og bygningsavdelingen
  • Planavdelingen
  • Avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester
  • Same- og minoritetspolitisk avdeling

Kommunal- og regionaldepartementet ble opprettet i Einar Gerhardsens andre regjering i 1948 som Kommunal- og arbeidsdepartementet. Den første kommunalministeren var Ulrik Olsen. Fra 1990 til 1992 ble departementet kalt Kommunaldepartementet. Arbeidsavdelingen ble i 1997 overført til det daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Departementet byttet fra 1. januar 2014 navn til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og fikk i denne forbindelse overført oppgavene til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (med unntak av oppgaver knyttet til bredbånd).[3][4]

Underliggende etater
Tilknyttede virksomheter