Kondom – Wikipedia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et kondom er et prevensjonsmiddel i form av et slags futteral, ofte laget av latex, som dekker mannens penis under samleie.
Kondom reduserer risikoen for graviditet og for å få kjønnssykdommer som klamydia, gonoré, syfilis eller hiv. Kondomer kan også brukes til å holde sexhjelpemidler, som for eksempel dildoer, rene, og også hindre spredning av kjønnssykdommer.
Tidligere ble kondomer ofte omtalt som kardonger, eller bare donger, men siden 1980-årene brukes disse uttrykkene mindre.
Fordeler og ulemper med kondombruk
Fordeler
- Eneste prevensjonsmiddel som beskytter mot kjønnssykdommer
- Ingen påvirkning av kroppens hormonsystemer (slik andre prevensjonsmidler gjør)
- Kan redusere problemet med for tidlig sædavgang
Ulemper
- Nedsatt følsomhet for mannen
- Krever en viss grad av motivasjon og disiplin
- Noen får svie og ubehag hvis kondom ikke kombineres med glidemiddel
- Noen er allergisk mot lateks
Råd om riktig bruk av kondom
- Sjekk datostemplingen på kondomet – ikke bruk et kondom som er gått ut på dato.
- Trekk forhuden tilbake før du setter på kondomet.
- I det du setter på kondomet må du knipe sammen tuppen foran (dette er for at kondomet ikke skal sprekke ved sædutløsning)
- Lange negler og skarpe gjenstander kan gi skade på kondomet.
- Bruk aldri to kondomer utenpå hverandre – det øker risikoen for at begge skal sprekke (det dannes friksjon mellom kondomene).
Om kondomet sprekker
- Dårligere beskyttelse mot kjønnsykdommer
- Graviditet kan unngås ved at kvinnen benytter nødprevensjon
Historisk
De første kondomer til prevensjonsbruk ble fremstilt av dyretarmer. Før dette hadde noen kulturer benyttet penisfutteraler fremstilt av ulike materialer, dog var ikke disse hovedsakelig brukt for å forhindre graviditet, slike innretninger kunne være laget av silke, lin, fiskehud eller dyreinnvoller. De første kondomer med henblikk på å beskytte mot seksuelt overførbar sykdom stammer fra tidlig 1600-tall.[1] På slutten av 1800-tallet begynte man å fremstille kondomer av natur-gummi, men disse var meget dyre i innkjøp og var lite brukervennlige. Kondomets popularitet steg først da man på 1930-tallet begynte å fremstille kondomer av lateks. I Norge var det i mellomkrigstiden tillat å selge kondomer, men ikke informere om bruken av dem. Dette informasjonsforbudet ble opphevet i etterkrigstiden, og da steg kondomets popularitet raskt. På 1960-tallet var kondom det klart mest brukte preventivet i Norge.[2]
Som et ledd i bekjempelsen av hiv/aids kjørte Staten flere kampanjer på 1980-tallet for å få flere, særlig unge, til å bruke kondom. På tross av kostbare kampanjer så man ingen betydelig økning i kondombruk, og den eneste økningen man fant var ved samleie med en partner av utenlandsk opprinnelse.[3]
Bruken av kondom har sunket noe i nyere tid. Dette kan skyldes den økte tilgangen på andre prevensjonsformer, dog beskytter ingen av dem mot seksuelt overførbare sykdommer slik kondom gjør. Nyere tids holdningskampanjer har lyktes i å påvirke bruken av kondom, og i en stor spørreundersøkelse fra 2016 opplyser ca. 25% av nordmenn at de opplever det som uproblematisk å bruke kondom. Likevel viser undersøkelser at kun ca. 15–17% av nordmenn bruker kondom fast, og en større andel opplyser at de bruker kondom for å beskytte mot graviditet enn dem som opplyser at de ønsker å beskytte seg mot kjønnssykdom.[4]
Referanser
- ^ HelseSmart.no. «Kondom | HelseSmart». www.helsesmart.no (på norsk). Besøkt 13. mai 2022.
- ^ «Den ultimative kondomguiden». Sinful. 26. april 2019. Besøkt 13. mai 2022.
- ^ «Kvinners helse i Norge». Norges offentlig utredninger. 1999.
- ^ SEX, KONDOMER OG SÅDAN Riksförbundet för sexuell upplysning
