Magnus Fredrik Lundgren – Wikipedia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Magnus Fredrik Lundgren | |
|---|---|
 | |
| Født | 21. jan. 1852[1] |
| Død | 8. mai 1903[1] (51 år) |
| Beskjeftigelse | Lingvist |
| Nasjonalitet | Sverige |
Magnus Fredrik Lundgren (født 21. januar 1852 i Göteborg, død 8. mai 1903 i Lund) var en svensk språkforsker.
Han var sønn av sogneprest Johan Fredrik Lundgren og Maria Magdalena Leffler, ble student 1870, dr. philos. 1875, dosent i nordiske språk og germansk sammenlignende språkvitenskap samme år, vikarierte for professoren i nordiske språk 1876 og store deler av 1879. I 1881 ble han utnevnt til lektor ved Nya elementarskolan i Stockholm. Lærergjerningen passet ham ikke, men han kom på sin rette plass som medlem av redaksjonen for Svenska akademiens ordboksarbeide. I forbindelse med dette arbeid ble han fra 1893 fritatt for sitt lektorat. Han ble gift 1884 med Sigrid Sofia Elisabet Malmqvist.
- Språkliga intyg om hednisk gudatro i Sverige (1878)
- Spår af hednisk tro och kult i fornsvenska personnamn (1880)
- Om fornsvenska personnamn på -ing og -ung (1886)
- Personnamn från medeltiden (1892–96)
- Bidrag till svensk namnforskning (1892)
- Bidrag till nordisk namnforskning (1893)
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Magnus F Lundgren», Svensk biografisk leksikon-ID 9837[Hentet fra Wikidata]