no.wikipedia.org

Markgrevskap – Wikipedia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Markgrevskap (av mark eller grensemark)[1] var nyerobrede landområder, i utkanten av det tysk-romerske riket, som ofte fungerte som rikets sikring mot nabostatene. Disse markene ble ofte forsvart og administrert av en greve eller en person med høy militær rang, som derfor fikk tittelen markgreve.

På grunn av markenes strategiske betydning og utsatte stilling utstyrte de tyske keiserne markgrevene med ganske vidtrekkende fullmakter. En markgreve hadde derfor høyere rang og status enn andre grever.[2] I tidens løp utviklet mange av markgrevskapene seg til uavhengige hertugdømmer.

Eksempler på grensemarker er Mark Brandenburg (grensemark mot nordøst), Ostmark (mot sydøst) og Mark Verona (mot syd).

  1. ^ «markgreve». Lex (på dansk). 30. august 2021. Besøkt 22. januar 2025.
  2. ^ Bratberg, Terje (26. november 2024). «markgreve». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. januar 2025.
  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata