Nødtestament – Wikipedia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.

Nødtestament er et unntak fra kravene ved opprettelse av vanlig testament. Nødtestamentet kan enten være skriftlig eller muntlig. Reglene om nødtestament finner man i arveloven §46.

For at et testament skal være gyldig som nødtestament må visse krav være oppfylt: Det må foreligge en nødsituasjon eller brå og farlig sykdom.

I situasjoner der man må opprette muntlig nødtestament, må det være minst to vitner til stede som kan gjengi testamentet i ettertid.

En kvinne går skitur på fjellet og det blåser opp til storm. Hun ser ingen annen utvei enn å legge seg ned i snøen og prøve å holde seg i live. Når hun har ligget i noen dager, forstår hun at hun ikke lenger har mulighet til å overleve, og skriver derfor ned hvem som skal arve hennes jordiske gods etter henne. Hun dør senere, og blir funnet noen dager etter.

Autoritetsdata