Nihonium – Wikipedia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nihonium | |
---|---|
![]() | |
Basisdata | |
Navn | Nihonium |
Symbol | Nh |
Atomnummer | 113 |
Utseende | ukjent |
Plass i periodesystemet | |
Gruppe | 13 |
Periode | 7 |
Blokk | p |
Kjemisk serie | metall |
Atomegenskaper | |
Atomvekt | 293 u |
Empirisk atomradius | ukjent pm |
Elektronkonfigurasjon | [Rn] 5f14 6d10 7s2 7p1 (antagelse basert på thallium) |
Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 32, 18, 3 |
Fysiske egenskaper | |
Stofftilstand | fast stoff (antatt) |
Smeltepunkt | ukjent °C |
Diverse | |
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi. |
Nihonium, tidligere kalt ununtrium, er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Nh og atomnummer 113.
Den første rapporten om nihonium kom i august 2003, da det ble identifisert som et henfallsprodukt fra moscovium. Denne rapporten ble publisert 1. februar 2004 av et samarbeid mellom forskergrupper ved Joint Institute for Nuclear Research (JINR) i Dubna, Russland og amerikanske forskere ved Lawrence Livermore National Laboratory:
23. juli 2004 registrert japanske forskere ved RIKEN ett enkelt atom av 278Nh etter en kaldfusjon av 209Bi (vismut) og 70Zn (sink). De publiserte resultatene 28. september 2004:
Det japanske forskerteamet fremstilte enda et atom av 278Nh 2. april 2005. I august 2012 fremstilte forskerne ved RIKEN nok et atom av grunnstoff 113, og denne gangen detekterte de en serie på seks alfa-henfall som ble vist å ha startet med Nihonium[1]. 30. desember 2015 ble oppdagelsen godkjent av IUPAC [2]. Endelig navn ble godkjent av IUPAC i 2016.
![](https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/76/Electron_shell_113_Nihonium.svg/250px-Electron_shell_113_Nihonium.svg.png)
Nihonium er et radioaktivt metall med kortlivede isotoper. Kun få atomer er fremstilt av stoffet, og man vet derfor lite om de kjemiske og fysiske egenskapene. Det antas å være et fast stoff ved romtemperatur, og at det har egenskaper som ligner på thalliums.
6 isotoper av Nihonium er hittil kjent eller beregnet, og de er alle ustabile (og dermed radioaktive). De mest stabile er beregnet å være 286Nh med halveringstid 20 sekunder, 285Nh med halveringstid 5,5 sekunder, og 284Nh med halveringstid 0,48 sekunder. De resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 sekund.[3]
CAS-nummer: 54084-70-7
Nihonium forekommer ikke naturlig, men blir fremstilt i laboratorier.
Nihonium har pr. i dag ingen bruksområder, bortsett fra forskningsformål.
- ^ RIKEN Research - Lucky number 113 (publisert 6. januar 2016) Besøkt 10. januar 2016
- ^ IUPAC – Discovery and Assignment of Elements with Atomic Numbers 113, 115, 117 and 118. (engelsk) Publisert 30. desember 2015 Arkivert 31. desember 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 10. januar 2016
- ^ Brookhaven National Laboratory - National Nuclear Data Center: Isotoptabell for ununtrium Arkivert 24. september 2008 hos Wayback Machine. Besøkt 10. januar 2016