Nordiske språk – Wikipedia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nordiske språk | |
---|---|
Region | Nord-Europa |
Antall brukere | ca. 20 millioner |
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Nordiske språk |
Skriftsystem | Det latinske alfabetet |
Videre inndeling | |
Inndeling | Vestnordisk Østnordisk |
Urspråk | Urnordisk |
Skriftsystem | Det latinske alfabetet |
Offisiell status | |
Offisielt i | ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
Språkkoder | |
ISO 639-5 Hierarki | gmq ine : gem : gmq |
Glottolog | nort3160 |
Portal: Språk | |
Nordiske språk eller nordgermanske språk er en undergruppe i den germanske språkgruppen, og stammer fra et felles urnordisk språk. I dag er de forskjellige språkene norsk, svensk, dansk, færøysk og islandsk. Til sammen har i overkant av 20 millioner mennesker et nordisk språk som sitt morsmål.
De nordiske språkene blir tradisjonelt sett delt inn i to undergrupper østnordiske språk og vestnordiske språk basert på den språklige utviklingen. Men det er også vanlig å dele inn i skandinaviske og øynordiske språk basert på gjensidig forståelse. Spesielt de skandinaviske, eller fastlandsnordiske, språkene norsk, svensk og dansk har stor grad av gjensidig forståelighet og utgjør et dialektkontinuum.[1]
De nordiske språkene har utviklet seg i to undergrupper; østnordiske språk, og vestnordiske språk. Politiske endringer har seinere påvirket nordiske språk slik at de også kan inndeles etter hvilke språkgreiner de har utviklet seg mot.
- Dansk
- Jysk
- Øydansk
- Østdansk
- Skånsk (har utviklet seg mot svensk)
- Bornholmsk
- Norsk (bokmål) (har fått trekk fra nynorsk)
- Gøtudansk (har fått trekk fra færøysk)
- Svensk
- Älvdalsk (har utviklet seg mot svensk)
- Gammelgutnisk (utdødd)
- Gammelskånsk (utdødd)
- Norsk (har utviklet seg mot østnordisk)
- Østlandsk
- Vikværsk
- Østfoldmål
- Vestfoldmål
- Follomål
- Båhuslensk (har utviklet seg mot svensk)
- Midtøstlandsk
- Midtlandsk
- Vikværsk
- Vestlandsk
- Trøndersk
- Jemtsk (har utviklet seg mot svensk)
- Nordnorsk
- Amerikanorsk
- Østlandsk
- Islandsk
- Færøysk
- Grønlandsknordisk (utdødd)
- Norn (utdødd)
- Forngutniska (utdødd)
- Gutnisk (har utviklet seg mot svensk)
De nordiske språkene er beslektet med de to andre gruppene av germanske språk, nemlig vestgermanske og østgermanske språk. Slektskapet er kanskje nærmest med den siste gruppen; tidligere ble denne og den nordgermanske gruppen regnet for å være underlagt den østgermanske.
De viktigste overensstemmelsene mellom nordiske og østgermanske språk er:
- Urgermansk ww har blitt til ggw, for eksempel gammelisl. tryggue, got. triggwa, «tro».
- jj har blitt til hhv. ggj og ddj, for eksempel gammelisl. tveggja, got. twaddjē, «to» (gen.).
- Den gamle endelsen -t i 2. pers. preteritum indikativ har holdt seg (vestgerm. -i), for eksempel gammelisl. og got. gaft, «du ga».
Orknøysk norn (Wallace, 1700).
|
Shetlandsk norn (Low, 1774).
|
Færøysk (Þorvaldur Bjarnarson, 1878).
|
Norrønt.
|
Islandsk
|
Norsk (bokmål, 2011).
|
Norsk (nynorsk, 2005).
|
Svensk.
|
Dansk.
|
- ^ Gundersen, Dag (5. mai 2022). «nordiske språk». Store norske leksikon. Besøkt 3. oktober 2022.