Shirley MacLaine – Wikipedia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Shirley MacLaine | |
---|---|
![]() Promobilde for filmen Ungkarsleiligheten (1960). | |
Født | Shirley MacLean Beaty 24. apr. 1934[1][2][3][4] ![]() Richmond, Virginia, USA |
Beskjeftigelse | Filmskuespiller, danser, karakterskuespiller, fjernsynsskuespiller, teaterskuespiller, sanger, skribent, filmprodusent, filmregissør, skuespiller ![]() |
Utdannet ved | Washington-Liberty High School |
Ektefelle | Steve Parker (1954–1982) |
Far | Ira Owens Beaty[5] |
Mor | Kathlyn Corinne Maclean[5] |
Søsken | Warren Beatty (familierelasjon: yngre bror) |
Barn | Sachi Parker |
Parti | Det demokratiske parti |
Nasjonalitet | USA |
Utmerkelser | 22 oppføringer Ridder av Æreslegionen (2011)[6] |
Aktive år | 1953–d.d. |
Nettsted | www.shirleymaclaine.com |
IMDb | IMDb |
Shirley MacLaine (født Shirley MacLean Beaty 24. april 1934 i Richmond i Virginia) er en amerikansk skuespiller, sanger, danser, forfatter og aktivist.
Hun fikk Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle i Tid for ømhet, 1983, og har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
MacLaines mor, Kathlyn Corinne, var dramalærer.[8] Faren Ira Beaty var professor i psykologi.[9] Skuespilleren Warren Beatty (som endret bokstaveringen av etternavnet til to ter da han ble skuespiller)[8] er hennes yngre bror.
Hun fikk danseundervisning fra hun var tre år.[8]. Etter skoletiden flyttet hun til New York City i håp om å få en teaterjobb på Broadway.[trenger referanse] Hun arbeidet som erstatter av Carol Haney i musikalen The Pajama Game. Da Haney uventet skadet ankelen fikk Mac Laine tre inn for henne for en tid. En dag satt filmregissøren Hal B. Wallis blant publikum og han overtalte henne om å begynne å arbeide for Paramount Pictures i Hollywood.[trenger referanse]
Hennes første film var Men... hvem myrdet Harry? av Alfred Hitchcock fra 1955. I 1960 ble hun nominert til en Oscar for sin innsats i Billy Wilders Ungkarsleiligheten og i 1984 vant hun Oscar for beste kvinnelige hovedrolle i Tid for ømhet. I 1976 og 1984 var hun på nytt på Broadway med showet Shirley MacLaine[10].
Hun har også spilt rollen som Martha Levinson, Lady Coras mor, i Downton Abbey[9].
I 1960-årene var hun politisk aktivist, og i 1970-årene begynte hun å interessere seg for new age.[trenger referanse] Gjennom lesning av Edgar Cayces bøker ble hun interessert i reinkarnasjon, og på en reise i Andesfjellene ble hun introduserte for tema som UFOer og ekstraterrestiale. I boken Ut på en gyngende gren (1983) skriver hun om «et stort spekter av New Age-temaer fra reinkarnasjon til UFO-er. Boken ble til TV-serie, og gjorde New Age kjent for et større publikum.».[11]
- 1955 – Men... hvem myrdet Harry?
- 1955 – Kunstnere og modeller
- 1956 – Jorden rundt på 80 dager
- 1958 – Elsk og vær lykkelig
- 1960 – Elleve om kuppet
- 1960 – Ungkarsleiligheten
- 1961 – Løgnen
- 1963 – Irma la Douce
- 1964 – Hvor skal dette ende?
- 1966 – Spillet veltes
- 1980 – Knute på tråden
- 1983 – Tid for ømhet
- 1984 – Verdens aller sprøeste bilrace
- 1989 - Blomster av stål
- 1990 – Hilsen fra Hollywood
- 2005 – Forhekset
- 2010 – Valentine's Day
- 2013 – The Secret Life of Walter Mitty
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Shirley-MacLaine, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009241, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 17825[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, oppført som Shirley Maclaine, GeneaStar person-ID beatys[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lefigaro.fr, besøkt 30. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Academy Awards Database nominert-ID 7964, besøkt 30. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Shirley MacLaine | Biography & Facts». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 21. august 2018.
- ^ a b «Shirley MacLaine: Tough at the top». The Independent (på engelsk). Besøkt 21. august 2018.
- ^ League, The Broadway. «Shirley MacLaine – Broadway Cast & Staff | IBDB». www.ibdb.com. Besøkt 21. august 2018.
- ^ Sitat fra Mehren & Skys innledning i antologien New Age, 2007. Et utdrag fra Ut på en gyngende gren inngår i denne antologien.
![](https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d6/Wikiquote-logo-en.svg/50px-Wikiquote-logo-en.svg.png)
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: