Sprøyte – Wikipedia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
.jpg)
En sprøyte er et redskap som består av et stempel som passer inn i en sylinder med liten åpning i den ene enden. Sprøyter brukes til å overføre små mengder væske eller gass fra eller til ellers utilgjengelige steder. Å sette inn en substans / et medikament i kroppsvev ved hjelp av en sprøyte og en kanyle kalles en injeksjon.[1]
Injeksjoner kan være:
- Intracutane, (i huden),
- Subcutane, ( i fettvevet under huden),
- Intravenøse, (i venen),
- Intramuskulære, (i muskel),
- Intraossøse, (i benmargshulen),
- Intraartikulære, (i leddhule),
- Intraperitoneale, (i bukhulen),
Tidligere var sprøytene laget med glassylinder med metallbeslag i begge ender og metallstempel og stempelarm. De tilhørende kanylene var helt i metall. Disse ble vasket og kokt eller autoklavert etter bruk og benyttet igjen mange ganger.
I mange år har plastsprøyter for engangsbruk vært enerådende. Kanylene består nå av et tynt metallrør med plast i enden som passer til plastsprøytene med Luer overgangen og er også kun for engangs bruk.
Det finnes to forskjellige standarder for målene på overgangen mellom sprøyte og kanyle. Tidligere var Record-standarden vanlig. I mange år har de fleste helseinstitusjoner bare brukt utstyr med Luer-standarden eller den nyere standarden Luer-Lock. I tillegg til sprøyter og kanyler brukes standarden også på overgangen mellom infusjonssett, venekateter og andre infusjonsanordninger.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.