Topologi – Wikipedia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Områder i geometri |
Algebraisk geometri |
Differensialgeometri |
Euklidsk geometri |
Ikke-euklidsk geometri |
Elliptisk geometri |
Topologi |
Trigonometri |
Topologi (fra gresk topos, 'sted' og logos, 'lære') er en gren av moderne geometri. Denne matematiske disiplinen har tidligere gått under navnet analysis situs.
I topologien behandles topologiske rom, det vil si figurer, legemer, rom, flater, kurver og så videre, og de egenskapene som avhenger av hvordan det topologiske rommet «henger sammen». Eksempelvis er dimensjoner en topologisk egenskap, mens størrelse og plassering er ikke slike egenskaper. Topologi kan derfor betegnes som «gummigeometri». Topologi deles gjerne i to deldisipliner: punktmengdetopologi og algebraisk topologi.
Eksempelvis er en kule og en kube det samme topologiske rommet, men begge er ulik en sirkel.
Begrepet topologi blir også brukt i forbindelse med retorikk og dialektikk.

En topologi på en mengde beskriver hvilke delmengder som skal betraktes som åpne. Mer presist er et par
et topologisk rom dersom
er en mengde og
er en mengde delmengder av
slik at
Delmengdene i kalles åpne, mens et komplement av en mengde i
kalles lukket.
Alternativt kan en topologi spesifiseres ved å angi en omegnsstruktur.
- I den diskrete topologien på en mengde
er alle delmengder åpne.
- Seymour Lipschutz: General Topology. Schaum Publishing co., 1965.
- Arlo W. Schurle: Topics in Topology. Elsevier North Holland, Inc., 1979.
- Per Holm og Jon Reed: Topologi. Universitetsforlaget 1990.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.