Vitenskapsåret 1745 – Wikipedia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vitenskapsåret 1745 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1745.

• Jean-Philippe de Chéseaux oppdager Omegatåken, Messier 25, Messier 35 och IC 4665.

• 11. oktober − Ewald von Kleist oppdager evd en tilfeldighet at elektrisitet kan lagres. Uavhengig av dette eksperimenterer Pieter van Musschenbroek i Leiden, Nederland, med å elektrifisere vannet i en flaske. Resultatet er leidnerflasken, en forgjenger for den elektriske kondensatoren.
• 16. desember - Carl von Linné skriver avhandlingen «Hortus Upsaliensis», der han oppgir temperaturer i den omvendte Celsiusskalaen.
• Ruder Josip Bosković får publisert «De Viribus Vivis» (De levende krefter), der han prøver å finne en middelvei mellom Newtons gravitasjosteori og Leibniz' monadologi, ved å utvikle konseptet "ugjennomtrengelighet" som en egenskap ved faste legemer som forklarer deres egenskaper som kraft i stedet for masse.^[1]

• César-François Cassini de Thury beskriver Cassiniprojeksjonen.

• Charles Bonnet får publisert avhandlingen «Traité d'insectologie» (insektologitraktat).

• Den første sprengladningen med fenghette blir framvist for Royal Society av Dr. Watson. London.

• Copleymedaljen: William Watson, britisk oppfinner.

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Januar	6.	Jacques Étienne Montgolfier	fransk	oppfinner		1799
7.	Johann Christian Fabricius	dansk	entomolog, en av Linnés lærlinger	63	1808	[2]
Februar	18.	Alessandro Volta	italiensk	fysiker	82	1827	[3]
Juni	8.	Caspar Wessel	dansk-norsk	matematiker	72	1818	[4]
August	30.	Johann Hieronymus Schröter	tysk	astronom		1816

• (en) 1745 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata