no.wikipedia.org

Wikipedia:Tinget – Wikipedia

️Tue Dec 31 2024

Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt.

Tinget er Wikipedias felles talerstol. Her kan man diskutere forslag og tanker med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider.
Husk å signere innleggene dine med ~~~~ på slutten!

Arkiv

Tidligere arkiv

Før 2007, 2007, 2008, 2009
2010, 2011, 2012, 2013
2014, 2015, 2016, 2017
2018, 2019, 2020, 2021
2022, 2023

2025

januar, februar

Det følge nå av anbefalingen Wikipedia:Forkortelser at den er "vedtatt". Det er i selve anbefalingen greit lenket til den diskusjonen som påberopes som en hjemmel for å opprette anbefalingen. Leser man diskusjonen kan man se hvilken tilslutning teksten har fått blant de som deltok. Men noe vedtak i språklig eller tradisjonell forstand foreligger ikke. Vi har bortsett fra reglene om valg av administrator og i slettediskusjoner, ingen faste regler for hva som kreves av tilslutning og flertall ved avstemninger. Jeg tror ikke vi skal prøve å få det heller. Forslagsstilleren kan i praksis velge. Jo strengere regler for tilslutning og flertall man krever på forhånd, desto høyere rang vil vedtaket få. Tilslutning som i et administratorvalg vil sannsynliggjøre at det dreier seg om et vedtak med lang levetid foran seg, og det vil da bli respektert av mange. Et vedtak to mot en, vil med stor sannsynlighet kunne bli endret dagen etter. Reglenes autoritet vil bli deretter. Men uansett dette: dersom man skal kalle noe for et vedtak, bør man etter mitt skjønn som et minstekrav, ha invitert til å bruke stemmetegn. Det gjelder i hvert fall store regelsett som anbefalinger og retningslinjer. Redaksjonelle endringer av regler må kunne behandles på en annen måte, men også da på en tydelig måte. Slike krav til vedtak som jeg her har nevnt, vil nok i stor grad være til hinder for at det blir truffet noen beslutning. Folk vil stemme imot. Men kanskje vil det være like gunstig. Har vi for eksempel vurdert om disse anbefalingene om forkortelser skulle vært innarbeidet i vår stilmanual, bit for bit? Jeg vil understreke at jeg ikke har lest anbefalingen svært nøye, for jeg oppfattet ikke at det var viktig. Jeg kan derfor heller ikke kritisere den. Jeg krever heller ikke noen gjenopptakelse, for det får være initiativtakerens vurdering. Dette er derfor mest av alt en anbefaling til hvilken saksbehandling vi bør gjennomføre. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. jan. 2025 kl. 10:15 (CET)[svar]

La meg legge til at for den som ønsker å viderebringe sin kunnskap om delemner uten å gå veien om vedtak der man må ta hensyn til vriompeisene, finnes det også en måte som jeg selv har benyttet meg av, nemlig essayet. Se som eksempel Wikipedia:Øyeblikk (som ikke er mitt produkt). --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. jan. 2025 kl. 10:34 (CET)[svar]

Enig, det ville vært langt bedre om EdoAug hadde publisert teksten som et essey, enn som en anbefaling. Det brukes en formulering som «hvor og når forkortelser skal eller ikke skal benyttes» (istedenfor bør), og mange påstander fremstilles som sannheter, mens de egentlig bare er subjektive meninger. I anbefalingen står det om vanlige forkortelser: «Det er ikke nødvendigvis at disse forkortelsene er vanlige for enhver leser – inkludert de som ikke har norsk som morsmål – så det er lurt å vise omhu.» Nå er vel hele poenget med Wikipedias utallige språkversjoner at folk skal kunne lese leksikonartikler på et språk de behersker. Vi skriver så vidt jeg vet ikke bokmålsartikler for folk som er så dårlige i norsk at de ikke forstår vanlige forkortelser. Videre står det å lese: «I en liten overdrivelse fra Aage Rognsaas Kunsten å skrive godt: «Hva er galt m. å bruke div. fork.? F.eks. er fork. vedr. tid og mål, evt. forkl. på ulik info osv. f.t. svært vanl. i mange brev.»» De fleste ser nok at dette ikke er en liten, men en stor/kraftig overdrivelse. EdoAugs forslag fikk reell støtte fra kun to brukere (1000mm og Erik_den_yngre). Innlegget til Haros oppfatter jeg som nøytralt, og innlegget til Orf3us gir meg inntrykk av at vedkommende egentlig er uenig i forslaget. Nå er imidlertid forslaget pussig nok merket som en vedtatt anbefaling som av nowikisamfunnet er «regnet som en god praksis som alle brukere bør følge». (Selv er jeg stort sett enig i motargumentene, og ikke i anbefalingen.) Dugnad 31. jan. 2025 kl. 19:02 (CET)[svar]

I anbefalingen står det om vanlige forkortelser: «Det er ikke nødvendigvis at disse forkortelsene er vanlige for enhver leser – inkludert de som ikke har norsk som morsmål – så det er lurt å vise omhu.» Nå er vel hele poenget med Wikipedias utallige språkversjoner at folk skal kunne lese leksikonartikler på et språk de behersker. Vi skriver så vidt jeg vet ikke bokmålsartikler for folk som er så dårlige i norsk at de ikke forstår vanlige forkortelser.

Helt uenig. Vi skriver artikler for alle som behersker norsk, uansett nivå. Dersom jeg leser en tekst på et fremmedspråk og støter på en rekke forkortelser så ikke bare ødelegger det leseflyten, i verste fall blir man helt avbrutt fordi man må søke opp hva forkortelsen betyr. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 31. jan. 2025 kl. 20:20 (CET)[svar]

Folk som ikke forstår vanlige forkortelser, behersker ikke norsk. Dugnad 31. jan. 2025 kl. 20:34 (CET)[svar]

Jeg tror ikke en skal anta noens språklige evner på grunnlag av ens forståelse for forkortelser. Selv vanlige forkortelser endres i ny og ne – for eksempel, så forkortes eventuelt i bokmål og tilsynelatende riksmål nå med ev. istedenfor evt., som heller er gitt til etter vår tidsregning. Det er fortsatt mange språkkyndige som benytter evt. for dens «gamle» betydning. Hva klassifiseres uansett som en «vanlig» forkortelse? Store norske leksikon har en artikkel med en overskrift for «vanlige forkortelser». Der er det mange forkortelser som jeg ikke hadde forventa å lese uforklart i en artikkel eller som har flere betydninger. EdoAug (diskusjon) 31. jan. 2025 kl. 20:53 (CET)[svar]

Hvem er "vår" i "vår tidsregning"? Kinesisk, kristen, muslimsk? Rimelig intetsigende og romslig udefinert begrep. ~2025-20634 (diskusjon) 12. feb. 2025 kl. 05:38 (CET)[svar]

Slett ikke hverken intetsigende eller romslig udefinert. "Evt." = etter den gregorianske kalenderen, som er den mest brukte i verden.(Ref. Calendrical Calculations, Dershowitz & Reingold (2008), s. 45)

Mange land som har en annen kalender i religiøse sammenhenger bruker begge, med den gregorianske som dagligdags kalender. Iran er ett eksempel på land som ikke gjør det.

Når det gjelder begrepet "vår" er ikke det noe Wikipedia har funnet på, vi følger skriftnormene.[1][2][3][4] Dvs. vi legger oss ikke bort i hva tidsregningen er navngitt etter, vi benytter den som den er. Det er nettopp hva Wikipedia skal gjøre med alt – følge etablerte begrep og gjengi kilder, ikke mene, synse eller innføre nye begrep. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 12. feb. 2025 kl. 11:44 (CET)[svar]

Jeg har ikke noe annet svar enn «følg med på diskusjoner eller forslag på Tinget». Jeg har prøvd å etablere en retningslinje på hvordan akkurat retningslinjer og anbefalinger settes opp, men det ble det ikke enighet om, heller ikke om avstemninger som konsept i det hele tatt. Jeg forsøkte å være tydelig med at «Om folk er enige, vil jeg gjerne markere den som en anbefaling, [...]». Jeg føler at mange diskusjoner og forslag ender opp tilsvarende til utmattelseskriger, så jeg bestemte da at uten noen motstillinger, men heller stort sett positive tilbakemeldinger i tiden diskusjonen var aktiv, så var det ukontroversielt å markere den som en vedtatt anbefaling. For all del, om folk er uenige nå i etterkant, så er det mulig å diskutere (som dere gjør), men jeg kan ikke anta uklare beskjeder som noe annet enn nøytrale. «Tja, det går sikkert greit.» eller «Her er litt informasjon fra x antall år siden.» er uklare standpunkter (sitatene er parafriseringer).

Ellers har vi begrensa med informasjon på hvor essayer står i forhold til Wikipedia. WP:Essay er for eksempel bare en omdirigering til artikkelen essay. Jeg har opplevd at Wikipedia-essayer og andre tekster motsies «fordi det er bare et essay» eller «det er bare noe du har skrevet». Det er en svært liten kultur for å skrive essayer på Wikipedia på norsk bokmål og riksmål, som kanskje kan endres på med litt engasjement, men det har ingen særlig vekt. EdoAug (diskusjon) 31. jan. 2025 kl. 20:34 (CET)[svar]

Jeg er sikker på at formålet med anbefalingen er det aller beste. Ifølge nynorskordboka er imidlertid et vedtak ei «avgjerd (teken ved avrøysting); fråsegn der ei avgjerd blir fastslått». Det som står i anbefalingens heading er ikke i samsvar med denne definisjonen. Det som mangler er ei «avrøysting».

Selvsagt kan man velge å holde korte diskusjoner på Tinget, og deretter poste store regelsett. Men det er vel ikke egentlig en demokratisk tankegang? Gerhardsen kunne tromme på møtebordet med de lange fingrene sine og si at «noen av oss har snakket sammen» og deretter fortelle hva møtet skulle vedta. Ved å poste reglene etter at noen få har snakket sammen, selv i full åpenhet, vil reglene, anbefalingene og retningslinjene ha liten verdi. De blir meningsytringer fra et lite flertall i en liten diskusjon. Vi har ikke fått et ordentlig varsel om hva som foregår.

Ellers tror jeg ikke det er så viktig at vi blir enige om alt. Kan ikke hovedforfatteren få bestemme om det skal stå forkortelser som «bl.a.» eller «blant annet»? Den frie encyklopedi bør ikke bare inneholde fri kunnskap, men også være et sted der man skriver som et fritt menneske, innenfor Språkrådets anbefalinger, uten for mange tilleggsregler. Hvorfor er konformitet bedre enn frihet?

Det er korrekt at vi ikke har klare regler for å poste essays. Men må vi ha det? Er det ikke bare å gjøre det? Tiden for vedtak om store, prinsipielle spørsmål er forbi. I hvert fall de vedtak som kan anses som legitime. Jeg har skrevet et essay om sitering. Det lå og modnet i et års tid før jeg fullførte det, og jeg er ganske fornøyd med det. Før det ble postet fikk jeg en fagkollega til å lese det igjennom, flere wikipedianere også. Om det kommer til å føre til noe, vet jeg ikke, men det er et ganske godt dokument. Dersom noen får bruk for det en gang i året, er jeg fornøyd. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. feb. 2025 kl. 22:28 (CET)[svar]

Nå er jo vi på Wikipedia på norsk bokmål og riksmål, der definisjonene for vedtak i Bokmålsordboka og i NAOB ikke samsvarer med den i Nynorskordboka. Det var en beslutning som ble gjort stort sett i enighet i diskusjonen som var (som også er helt fritt tilgjengelig). Som jeg har nevnt, så kan det diskuteres om igjen – det er litt uklart for meg om du vil diskutere akkurat det eller noe helt annet. Jeg er for all del med på å få et ordentlig vedtak om hvordan vedtak om anbefalinger og retningslinjer gjøres. EdoAug (diskusjon) 1. feb. 2025 kl. 22:43 (CET)[svar]

Jeg har innledet tråden for å peke på hva som kreves for at det kan sier å være truffet et vedtak. Som et minimum gjelder at det må være avholdt en avstemning, men det mangler her. Ved avstemninger pleier vi å bruke symbolene

For og

Imot. Ikke desto mindre presenteres anbefalingen som om den er vedtatt. Det vanlige er at reglene presenteres som utkast inntil de er vedtatt, se som eksempel Wikipedia:Original forskning (utkast). Jeg er opptatt av at alt som gir seg ut for noe annet enn hva det er, ikke minst når det gjelder normer, er uheldig. Bokmålsordboka definerer ellers ikke vedtak, den eksemplifiserer bare. Nynorskordboka derimot, gir en definisjon, og derfor har jeg vist til den. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2025 kl. 15:30 (CET)[svar]

Bokmålsordboka definerer vedtak som beslutning. En kan trykke seg videre for å se hvordan beslutning er definert. NAOB har en mer utfyllende definisjon. Nesten alle våre retningslinjer og alle våre anbefalinger mangler vedtaksinformasjon, til info. Ellers har malen blitt fjerna av en annen ivrig bidragsyter, men jeg ser ikke grunn til å bruke mer tid på diskusjoner – det virker ikke som om det er stemning for noen endringer eller klargjøringer. EdoAug (diskusjon) 2. feb. 2025 kl. 16:23 (CET)[svar]

Jeg synes det er en tankevekkende påpekning av EdoAug at retningslinjer, anbefalinger og dessuten kriterier (det er kanskje bare relevanskriterier det dreier seg om) mangler det han betegner som «vedtaksinformasjon». Man kunne skrevet at «Denne retningslinjen er vedtatt med X mot Y stemmer.» Jo større X er i forhold til Y, desto sikrere kan man være på at normen var, og vil komme til å være i samsvar med konsensus i nettsamfunnet. Fravær av en slik informasjon viser at den ikke har vært gjennom noen avstemning. Da blir det mindre tydelig hvilken støtte normen har hatt, og fremdeles har. Noe å tenke på, synes jeg. Takk for diskusjonen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2025 kl. 16:59 (CET)[svar]

Syns du/dere det bør være minstekrav til antall stemmer i en avstemning for at resultatet skal være gyldig? Dugnad 2. feb. 2025 kl. 17:47 (CET)[svar]

Jeg vet ikke hvor gunstig det er å diskutere om avstemninger er en god ordning. Det har tidligere blitt slått ganske hardt ned på Wikipedia:Avstemninger (som før den gjeldende avstemningen ble brukt til å holde en god håndfull avstemninger) – avstemninger er også frarådet i både Wikipedia:Konsensus (henvist til som en sentral retningslinje, uten at dette er dokumentert) og i Wikipedia:DEMOKRATI (også henvist til som en retningslinje i flere diskusjoner og toppmal som har stått der siden lenge før min tid). EdoAug (diskusjon) 2. feb. 2025 kl. 17:59 (CET)[svar]

Jeg velger å svare slik:

Nording er undertegnede. Dugnad 2. feb. 2025 kl. 19:05 (CET)[svar]

Jeg deltok ikke i denne avstemningen fordi jeg ikke var stemmeberettiget, så vidt jeg husker. Kun fire brukere deltok, noe som førte til at gyldigheten av resultatet ble diskutert. Jf. spørsmålet mitt ovenfor om minstekrav til antall stemmer i avstemninger. Dugnad 2. feb. 2025 kl. 21:21 (CET)[svar]

Mitt utgangspunkt var at man ikke kan kalle noe et vedtak, uten at det er holdt en avstemning. Ellers varierer kravene til avstemninger noe, også hos oss. For adminvalg er det stort sett bare å telle stemmer. Argumenter går stort sett eventuelt mot utnevnelse, men det er ikke noe krav om begrunnelse for å stemme for. I slettesaker gjelder formelt et krav om begrunnelse for å stemme. Gis ingen begrunnelse, må admin gjøre en skjønnsmessig vurdering, etter nærmere angitte regler. Utover dette tror jeg ikke vi har regler, hverken for minimumsdeltakelse eller begrunnelse ved stemmegivning.

Jeg synes ellers ikke det er så lett å gi noe generelt svar på om det alltid eller oftere må være avstemninger, eventuelt med et minstekrav til deltakelse eller tilslutning. I det jeg anser som viktige saker, som for eksempel om original forskning mener jeg at tilslutningen bør være stor. Vi er på "grunnlovsnivå". Det aktuelle utkastet fikk flertall, men ikke så stort som jeg håpte på, og da "falt" det. Vi er kommet til et stadie der de fleste normer er avklart, uskrevet vel og merke. Kanskje er normen for å bedømme notabilitet (relevans) et unntak. Da tenker jeg på metoden for å komme til et resultat, ikke hvor "grensen" går. På Wikipedia på norsk har vi det jeg vil kalle en "polarisert kultur", og det vil ikke være så lett å løse den ved å avgi stemmetegn. Det gjelder for alle de som deltar i slike diskusjoner at de bør opptre vennligere, og mer konstruktivt. Og det gjelder for alle, inklusjonister som meg selv, og portvokterne ("de andre").

Man må imidlertid først og fremst gå andre veier for å oppnå den kvalitetshevning som sletteforslagene selvsagt har som formål. Fiks det!-kampanjen er en slik metode, for den er positiv. Min spådom er at når det gjenstår 5000 artikler uten kilder, vil det "dukke opp" slettekandidater som det er relativt enkelt å ta stilling til. Jeg arbeider for å finne andre positive metoder for kvalitetshevning, og dermed unngå hele spørsmålet om hvorvidt vi skal ha avstemninger eller ikke. Det er fint om også andre tenker i samme retning. Dersom man ønsker å arbeide for en endring, tror jeg at endringen skal være liten. Da er mulighetene for gjennomslag større! Trygve Nodeland (diskusjon) 2. feb. 2025 kl. 21:23 (CET)[svar]

Ang. sletting så kreves det argumenter, men det burde også være et minstekrav om antall involverte. Eksempelvis mener jeg at det er feil å slette når det kun er sletteforslaget å vurdere, uten noen med-stemmer. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 2. feb. 2025 kl. 21:34 (CET)[svar]

Det har av uklare oppstått en ide om at idrettslag som er minst 20 år er relevante, helt uavhengig av andre faktorer. Siste ut av underlige case er Kvam pistolklubb som da jeg slettenominerte besto av følgende:

Kvam pistolklubb i Kvam herad ble dannet i 1983, og har i dag skytebane i Vangdalsåsen og omtrent 70 medlemmer.

Altså 1 setning/linje på grensen til substubb. Den ble beholdt slik ved slettesak for over 8 år siden og etter det har ingen brydd seg. Det at ingen har brydd seg er i seg selv tydelig hint om at høyst tvilsom relevans. Nå har artikkelen blitt utvidet med beskrivelse av aktiviteter:

Klubben driver med disiplinene baneskyting, feltskyting og dynamisk sportsskyting.

Og medlemstallet har økt fra ca 70 til 84. Men det er ingen beskrivelse meritter eller uavhengig omtale, kildene er klubbens nettside, artikkelen er per nå en hjemmeside eller katalogoppslag.

Hadde dette vært en syklubb, misjonsforening, Kvam Amcar-klubb, Kvam helselag, tensing, lesesirkel, bridgeklubb, menighet, Kvam arbeiderparti, en bedrift, fagforening på verftet eller lesesirkel ville den nokså raskt blitt slettet eller omdirigert. For å være ærlig: Det er et mysterium at terskelen for å inkludere sportstema skal være så voldsomt mye lavere enn alt annet. F.eks. for politiske partier er det konsensus om at lokallag (i kommune) som regel ikke er relevante, lokallag av særlig betydning kan unntaksvis være relevante jfr Wikipedia:Sletting/Bergen Kristelig Folkeparti og Wikipedia:Sletting/Bodø Høyre (det er primært fylkeslagene som er aktuelle for egen artikkel Wikipedia:Sletting/Hordaland Kristelig Folkeparti). De politiske partiene i Kvam herad har jo åpenbart betydning i lokalsamfunnet, det er ikke dristig å gjette at det store partiene har større betydning enn pistolklubben.

"Svært svært mange av foreningene i Norge er over 100 år gamle. Det gjelder mange av de kategoriene som vokste fram i siste halvdel av 1800-tallet (se Organisasjonssamfunnet vokser fram hos Norgeshistorie.no): Folkevæpningssamlagene, ytremisjonsforeningene, avholdsforeningene, indremisjonsforeningene, fagforeninger. I hver eneste kommune finnes det misjonsforeninger som er 100 eller 150 år gamle. Men det er ikke leksikonmateriale, verken misjonsforeningene eller losjene eller skytterlagene eller mannskorene. Hver enkelt forening framstår i nasjonalt perspektiv bare som eksempler på nasjonale trender. De har et formål - som er likt for alle i samme organisasjon, de har et geografisk nedslagsfelt, og de har en liste over formenn. Prakteksempler på Lokalhistoriewiki-stoff."

I diskusjonen var det den vanlige skepsisen mot regler og retningslinjer, men slik jeg leser både diskusjonen og ikke minst praksis er det liten tvil om at geografisk virkeområde, størrelse og samfunnsmessig betydning (f.eks. slik det kan avleses av uavhengig omtale) er faktorer å legge vekt på i relevansvurdering - det er ikke de eneste faktorene, men faktorer som hver for seg teller positivt. På en skala fra 0 til 10 skårer imidlertid Kvam pistolklubb i beste fall 1, 1 og 1 på disse tre faktorene. Det er heller ikke nevnt noen meritter (mesterskap). Så da står vi igjen med alder som halmstrået og MO Haugens poeng blir ganske tydelig for dette caset.

Altså: Det er åpenbart misforhold mellom hvordan disse temmelig små sportsklubbene (innenfor små idretter og med virke i lite lokalsamfunn) og andre organisasjoner. Hilsen Erik d.y. 9. feb. 2025 kl. 19:23 (CET)[svar]

For ordens skyld bør det vel tas med utfyllende referanser til status og relevante slettediskusjoner når en slik sak løftes til Tinget. I eksempelsaken Kvam pistolklubb ble det i 2016 vist til alder over 20 år som etablert praksis, som er en utvidende tolkning av "svenskekladden" der nasjonal eller lokal historisk eller spesiell kulturell betydning over tid er bytta med "har eksistert", og i den versjonen benytta på en del andre saker (Det ble ikke konsensus for å innføre "Svenskekladden" i 2011, for mange med henvisning til at den var for inngripende, og den ble også utførlig diskutert i 2008):

Wikipedia:Sletting/Malmefjorden Idrettslag (over 20 år)
Wikipedia:Sletting/Delfana svømmeklubb (over 20 år og nasjonale meritter)
Wikipedia:Sletting/Hauerseter Sportsklubb (over 80 år og nasjonale meritter)
Wikipedia:Sletting/Nor 92 Innebandyklubb (over 20 år, nasjonale meritter og pionér)
Wikipedia:Sletting/Innherred Fotballklubb (oppfyller ikke svenskekladden. Rommer utfyllende liste over slettediskusjoner)

Nyere.

2019 Wikipedia:Sletting/Gamle Oslo Fotballklubb (oppfyller ikke svenskekladden, beholdt med ref til Innherred Fotballklubb.)
2023 Wikipedia:Sletting/Budosør Judo Club (alder, nasjonale meritter, mange inngående lenker)
2023 Wikipedia:Sletting/Kvås Idrettslag (alder)

I sum fungerer altså svenskekladden som et minimum for hva vi regner som relevant. Relevanskrav bør også gjelde idrettslag og fotballklubber (og det ekskluderer etter mitt skjønn Innherred og Gamle Oslo fotballklubber), men disse kravene er altså etter lang praksis noe annet enn for andre typer lag og foreninger. Jeg kan i prinsippet være enig i at en form for likebehandling kan være på sin plass (inkludert blikk på medieinteresse osv). For å oppnå konsensus tilsier det at kriteriene for andre typer sammenslutninger liberaliseres, ikke motsatt. Havre2020 (diskusjon) 11. feb. 2025 kl. 10:54 (CET)[svar]

Svenskekladden er et problematisk dokument, men har likevel blitt tatt til inntekt for dette og hint. Og som Havre2020 skriver er faktisk formuleringen

Laget har hatt nasjonal eller lokal historisk eller spesiell kulturell betydning over tid (20 år +).

Så det er en viss klokskap i svenskekladden ved at det kreves noe mer enn alder. Denne vage og rause formuleringen har endog blitt utvidet til å bety "har eksistert i 20 år +". I tilfelle Kvam pistolklubb er det ikke dokumentert noe annet enn at den har eksisterte i 30-40 år og at klubben har en del aktiviteter (som neppe skiller den fra en hvilken som helst annen klubb eller forening).

To viktige punkter her:

Alder alene er problematisk som kriterium og 20 år som cut off er usedvanlig inkludering. Det er ingen som har gitt noen prinsippiell redegjørelse for hvorfor dette er fornuftig.
Dette usedvanlige rause kriteriet blir såvidt jeg kan se bare benyttet for idrettslag. Det er ingen som har gitt noen fornuftig, prinsippiell redegjørelse for hvorfor denne ekstreminklusjonismen for sport.

Vi kan naturligvis senke terskelen for alle typer foreninger for å skape konsensus og likhet, men det tror jeg er en dårlig ide, det vil bare undergrave WPs seriøsitet enda mer. Dessuten kan det forplante seg: dersom alle slags små bridgeklubber, pistolklubber, menigheter, misjonsforeninger og syklubber er relevante, da burde det også være OK med feks. dilletantiske artikler om enhver mindre bedrift som har eksistert i 20 år. Arikkelen om Kvam pistoklubb er tilnærmet en hjemmeside, men vi bør holde hardt på prinsippet om at WP ikke er et sted å lage hjemmeside eller profilside. Hilsen Erik d.y. 15. feb. 2025 kl. 16:07 (CET)[svar]

Uenighet kan være frustrerende, men jeg vil advare mot å bruke ladde karakteristikker som "ekstreminklusjonisme" for å beskrive posisjoner man er uenig i. Vi er alle tjent med en mest mulig saklig argumentbasert diskusjon, særlig om målet er konsensus.

Kvam pistolklubb er som du sier et godt eksempel på et idrettslag som kun oppfyller inklusjonskriteriet om alder over 20 år. Svenskekladdens "lokal historisk ... betydning" lar seg i praksis ikke operasjonalisere, om den da ikke konkretiseres i retning av "uavhengig omtale lokalt". Slik jeg leser dine argumenter her og i slettediskusjonen, går de i retning av at inklusjonskriteriene for idrettslag ble strammet inn da WP:R#Foreninger ble oppdatert etter diskusjon høsten 2022. Det framgår imidlertid av diskusjonen da at den av flere ble tolket som et forsøk på å kodifisere etablert praksis ved å sammentrekke tidligere slettediskusjoner, det var ikke konsensus om en endring av praksis og den utelot slettediskusjoner for idrettslag hvor svenskekladden inngikk.

Så hvorfor 20? Et argument kan være at da har en forening overlevd sine første generasjonsskifter, og har betydelig høyere sjanse til å bestå. Det er bevis for kontinuitet. Personlig kan jeg være enig i at det blir for smått alene, men det er altså etablert praksis. Når det gjelder hjemmeside mot leksikalitet, er det en vesentlig svakhet ved mange klubbartikler, ofte uavhengig av deres relevans. Havre2020 (diskusjon) 17. feb. 2025 kl. 19:35 (CET)[svar]

Jeg har ikke problemer med uenighet, men jeg har problemer med inkonsistens og mangel på begrunnelse. I stedet for å bruke svenskekladdens "lokal historisk ... betydning" så ble kriteriet praktisert som 20 år uten nærmere dokumentasjon av noe annet. Jeg mener historisk og kulturell betydning lar seg operasjonalisere, feks i form av uavhengig omtale i media eller bøker. Hilsen Erik d.y. 20. feb. 2025 kl. 18:01 (CET)[svar]

Min grandonkel Sigurd var ivrig talsperson for avholdssaken og var i noen år leder i den lokale avholdsforeningen. Foreningen hadde klart flere medlemmer enn den jevn pistol- og broderiklubb. Viktigere er at avholdsbevegelsen (sammen med bedehusmiljøet) hadde langvarig og betydelig kulturell betydning i lokalt. Tross at foreningen var langt viktigere lokalt enn hobbyklubber for pistol- og strikkeinteresserte er ikke foreningen leksikonstoff. Avholdsbevegelsen som nasjonalt fenomen derimot. Selv om et fenomen er generelt relevant (nasjonalt, globalt) betyr ikke det at mange artikkelfragmenter om enhver lokal eller enkeltstående forekomst/eksempel belyser det generelle fenomenet, det forutsetter at leseren selv må sammenfatte 10 eller 100 artikler. WP er et leksikon som formidler kunnskap i allerede sammenfattet form. Hilsen Erik d.y. 17. feb. 2025 kl. 08:26 (CET)[svar]

Jeg er enig med @Erik den yngre i at det ser ut til å være lettere for småklubber innen sportsfeltet til å bli stående som Wikipedia-oppslag, enn det er for små klubber og foreninger på nær sagt alle andre felt. Det virker videre som de fleste som har deltatt i diskusjonen(e) så langt, mener at sammenslutningens alder ikke skal være utslagsgivende, i den forstand at relativt nystiftede 'entiteter' kan være leksikalt relevante. Nå tok jeg en stikkprøve, og tellet opp medlemmer per 2025 av Norsk Kuratorforening, som ble stiftet i 2011 og slettet etter slettediskusjon i 2019: https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Sletting/Norsk_kuratorforening. Norsk Kuratorforening har per i dag 101 medlemmer (= de som er navngitt på foreningens nettsider). Jeg slo opp de seks-syv navnene jeg umiddelbart dro kjensel på, og fikk bekreftet at de alle er biografert på nowiki. Kanskje gjelder dét også flere av foreningens medlemmer. Poenget mitt er ikke spesifikt hvorvidt vi bør ha egen artikkel om Norsk Kuratorforening, men at det er vanskelig å se hvorfor den er slettet, hvis man samtidig skal beholde en lokal pistolklubb med færre medlemmer. Kan det være fruktbart å gå opp en grensegang mellom nasjonale og lokale medlemsorganisasjoner, og dessuten si at det skal mer til for lokale hobbyklubber enn for nasjonale profesjonsfellesskap? (Og - selv om dette innlegg altså ikke dreier seg om Norsk Kuratorforening per se: når skal vi anse den organisasjonen for aktuell for leksikonet?) Annelingua (diskusjon) 19. feb. 2025 kl. 23:56 (CET)[svar]

Takk til Annelingua for et tankevekkende innlegg. Det er mulig jeg tar feil av intensjonen i innlegget når jeg oppfatter at det dreier seg om å «behandle like tilfeller likt». Det er som regel en god regel, men jeg er tror ikke den hjelper oss så langt på vei. Jeg tror Wikipedias er best tjent med at vi sikter på å etablere frihet heller enn rettferdighet.

Slik jeg ser det, kunne relevanskriteriene vært bygget på disse prinsippene:

Hvis et emne oppfyller ett av kriteriene beskrevet [i en ønskeliste], er det relevant for Wikipedia.
En artikkel om et relevant emne, kan bare slettes dersom andre viktige grunner taler for det.
Hvis et emne ikke oppfyller kriteriene [i listen], vil dette ikke nødvendigvis føre til utelukkelse av dette artikkelemnet, men da må det gis andre, saklige argumenter for relevansen.
Relevanskriteriene er tilstrekkelige, men ikke nødvendige, betingelser for encyklopedisk relevans.

Dersom vi for diskusjonens skyld hadde skrevet at foreninger er relevante dersom de er mer enn 50 år gamle, ville Norsk Kuratorforening falt utenfor listen. Da ville man måttet argumentere for relevansen, slik Annelingua nå har gjort.

I argumentasjonen for slettingen sies det riktignok blant annet: «Jeg er veldig for den jobben kuratorer gjør, men denne foreningen er nystiftet, liten og ser ikke ut til å ha lykkes med å bli særlig kjent». Det var altså slik at dersom foreningen hadde vært «særlig kjent», og ikke bare «kjent», ville den kunnet passere nåløyet. Det er altså tillatt å foreta et skjønn med hensyn til hvor «kjent» foreningen er. Det sies ikke noe om hvor den skal være kjent. Er det ikke nok at foreningen er kjent i et fagmiljø? Kanskje skal vi bare sette en grense mot de private syklubber? Jeg tror vi klarer det. Kontroller at det er referanse til pålitelige kilder, så faller de fleste private syklubber uansett bort.

Jeg mener man må kunne argumentere for relevans på fritt grunnlag. Jeg tror også at Wikipedia er best tjent med og best lever opp til sin styrende utopi, nemlig den å «skape et sammendrag av all verdens menneskelig kunnskap», dersom man viser stor liberalitet og ikke minst toleranse for andres vurdering av hva de ønsker å referere.

I det aktuelle tilfellet var det ingen som argumenterte for relevans på den måten som Annelingua nå har gjort. Jeg ville støttet en slik argumentasjon, og da ville den etter etablerte normer ha vært beholdt. Men kulturfolket sov i timen, og har påført seg selv en «urettferdig» forskjell! Jeg vet at Annelingua ikke har gjort det, men for ordens skyld: ikke klag på sportsfolket, de bare kjemper for sitt! Trygve Nodeland (diskusjon) 20. feb. 2025 kl. 10:53 (CET)[svar]

Generell betraktning, fem-seks år etter slettediskusjonen som nevnes:

At en artikkel tidligere har blitt slettet er ikke til hinder for at den kan opprettes på nytt. Vi har rett nok en hurtigsletteårsak #6 – «Slettede artikler som blir lagt inn på nytt» – men flere år senere kan artikkelsubjektet ha blitt relevant.

Det er relativt vanlig når det gjelder idrettsutøvere og utøvende kunstnere (skuespiller, musikkartist, forfatter m.m.) at noen er ivrige etter å skrive om en ukjent person, noe som medfører sletting av biografi. Flere år senere kan samme person ha blitt adskillig mer kjent, og er åpenbart relevant enten ved at hen oppfyller et konkret punkt i WP:R, eller av andre grunner. Dette bør i så fall fremgå av ny versjon.

Når det gjelder den konkrete foreningen har jeg hverken lest slettediskusjonen, sett på slettede versjoner av artikkel (noe jeg som admin har mulighet for) eller undersøkt noe om foreningen. Jeg har derfor per nå ingen mening om hvorvidt den er relevant eller ikke, men igjen en generell betraktning:

@Annelingua nevner at flere medlemmer har biografi på Wikipedia. Det trenger ikke å bety at foreningen i seg selv er relevant. Eksemplifisert med et såvidt meg bekjent tenkt tilfelle:

En "syklubb" ved navn Norske sommerolympiere, altså bestående av norske gullvinnere i sommer-OL. Det er en relativt liten gruppe personer, 65 gull på ca 130 år og flere har mer enn ett, dvs. langt færre utøvere. Dersom en slik forening, med nasjonalt nedslagsfelt, kun er en "losje" som knapt nok er kjent utenfor medlemmenes rekker, vil den ikke ha særlig leksikalsk relevans.

Poenget er at foreningen kan ikke arve relevans fra sine medlemmer. Så sier jeg slett ikke at det er likhetstrekk mellom den fiktive foreningen Norske sommerolympiere og den reelle Norsk kuratorforening, sistnevnte kan for alt jeg vet være svært leksikalsk relevant. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. feb. 2025 kl. 12:31 (CET)[svar]

Jeg er ikke uenig i de punktene @1000mm peker på, de er en god innstramming av argumentene i mitt innlegg, der jeg ser at jeg strakk strikken litt langt ved å peke på at enkeltmedlemmer i kuratorforeningen var biografert. Det jeg hadde i hodet da, var at kuratorforeningen var knyttet til profesjonsutøvere, ikke til hobbysysler (som man vel må kunne si at en liten, lokal pistolklubb som regel vil være), og at det vel har større allmenninteresse å dokumentere profesjonssammenslutninger enn små 'syklubber'. (Hvis en gjeng biograferte med samme profesjon går sammen om å opprette en 'strikk og drikk'-klubb (yes, it's a thing), genererer ikke dét i seg selv noen samfunnsbetydning som gjør det naturlig å dokumentere klubbens eksistens på Wikipedia. Så klart.) Og for ordens skyld, jeg tydde til kuratorforeningen som eksempel fordi den lå lagelig til, og er naturligvis klar over at tidligere slettede artikkelemner kan tas opp på nytt, hvis det er gode grunner til det. (Jeg tror 1000mm er klar over at jeg er klar over dét, men mente det var viktig å få presisert i denne sammenhengen at den muligheten finnes. Det synes jeg også!) Annelingua (diskusjon) 20. feb. 2025 kl. 12:55 (CET)[svar]

Vi er nok temmelig enige. ;-) ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. feb. 2025 kl. 13:36 (CET)[svar]

@Trygve W Nodeland, du leste meg rett: målet bør være å behandle like tilfeller likt. Utfordringen er så klart å bli enige om hva som er relevant, og hva som fellesnevnere ... For jeg tror fortsatt at "likebehandling" bør være et mål, i den grad det er mulig. Også fordi det er lettere å akseptere for bidragsytere som tar det tungt 'å bli slettet' - å kunne vise til at "du er i godt selskap" tror jeg kan gjøre slettingen lettere å akseptere. (At det må være elementer av skjønn i disse vurderingene, er vel et premiss vi alle er enige, så langt jeg kan skjønne.) Til sist er jeg veldig enig med deg i at det ikke dreier seg om at "sportsfolket" her inne har gått for langt, men kollektivt tror jeg vi må heve blikket til å se totaliteten av hva som er omhandlet på nowiki. Og da kan vi ikke overse hvilken slagside prosjektet har fått i forhold til lokale sportsklubber og sportsprestasjoner. (En parallell er kanskje diskusjonene om ymse kristne menigheter rundt om forbi, hvorvidt hver lille frimenighet rundt omkring på Norges nes og knauser skal vies en egen artikkel på Wikipedia?) Er det mulig at vi kan komme litt nærmere konsensus ved å trekke et skille mellom lokale "grupperinger" og sammenslutninger på landsbasis? Med det mener jeg at det er mer åpenbart at den landsdekkende kuratorforeningen med 100 medlemmer bør omtales, enn den lokale pistolklubb med 75 medlemmer. Og så naturligvis at det må flere argumenter til for begges vedkommende, før man konkluderer med tommel opp eller tommel ned i hvert av tilfellene. Annelingua (diskusjon) 20. feb. 2025 kl. 13:09 (CET)[svar]

Jeg er bare redd for at din teori om at man vil finne trøst i felles skjebne med andre "sletteofre", ikke slår til. For det første vil nybegynneren som får sin artikkel slettet, eller ser andre artikler bli slettet, ikke vite om de andre refuserte. For det andre er en sletting begrunnet i at "det du skriver om, synes vi ikke er viktig nok", et tilstrekkelig individualpreventivt incentiv til at de blir borte. Hvordan så løse dette? Behold artiklene. Tolerer dem, og skriv mer om det som vi interesserer oss for. Og det er tyske landbruksministre, er det ikke? Slipp det løs, men krev at opplysningene blir verifisert i pålitelige kilder. Det vil alle forstå viktigheten av. Livet er for kort til å krangle om pistolklubbartikler. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. feb. 2025 kl. 15:12 (CET)[svar]

Jo, jeg har jo sympati for innvendingene dine, @Trygve W Nodeland - men så allikevel ikke (jeg har nok forlest meg på litteratur fra mellomkrigstiden, ja). Jeg ser også at nykommere ikke vil vite om gamle slettediskusjoner - nei, men det er nyttig for de mer rutinerte her inne å ha noe empiri å vise til når de beklager seg. Sånn er det vel også utenfor Wikipedia? Men viktigst: småartikler om alt-mulig-rart pådrar oss ikke minst et enormt vedlikeholdsproblem - for nykommere som publiserer slike artikler, har (empirisk begrunnet, selv om jeg ikke kan trekke eksemplene opp av hatten på stående fot) svært ofte ikke noe videre interessefelt enn å få "en Wikipedia-side for klubben min". De forsvinner fort, og vedlikeholder ikke dataene de har lagt inn. Så blir "vi" sittende igjen med etter hvert utdatert innhold om svært lokale entiteter som kanskje på et tidspunkt blir nedlagt uten at dette oppdages av det mer stabilt tilstedeværende Wikipedia-samfunnet. (Lokalhistoriewiki er for øvrig et mye bedre hvilested for slikt veldig lokalt stoff, det ligger i navnet at det oppslagsverket er viet stoff som har størst interesse lokalt.) Det er nok av folk som snakker nedsettende om Wikipedia fordi kvaliteten etter sigende ikke er god nok - det er e.m.m. viktigere å hegne om kvaliteten, enn å føre en 'ekspansiv kvantitetspolitikk'. (Og da var vi vel solid tilbake i gamle diskusjonsspor, jeg stopper her. For nå, i det minste.) Annelingua (diskusjon)¨ Annelingua (diskusjon) 20. feb. 2025 kl. 17:28 (CET)[svar]

Er enig i det du skriver her og har tenkt på dette en god stund. Det er ikke til å komme unna med at vi blir stående igjen med vanvittige store vedlikeholdsoppgaver (vi er jo et lite språkfellesskap). Vi står allerede foran veldig tunge og lange løft - som med tiden blir tyngre og lengre - i takt med veksten i antall små og mangelfulle artikler. Vi har allerede passert 640.000 artikler på bokmål, noe som er et veldig høyt antall (til sammenligning hadde vi ca 250.000 i 2010). Ezzex (diskusjon) 20. feb. 2025 kl. 18:49 (CET)[svar]

Jeg er enig med deg og @Annelingua i at artiklene må vedlikeholdes. Men er ikke det en del av moroa? Generelt kan vi ha nytte av å lære oss å skrive artikler slik at de innebærer minst mulig vedlikeholdsbehov. Det foregår for tiden et vedlikeholdsseminar for lister på Torget. Jeg synes kanskje at holdning til innholdet av listenes brødtekst er litt konservativ. Wikidata bidrar daglig til et kollosalt stort vedlikeholdsarbeid. Jeg rensker alltid ut innbyggertall i brødteksten i en artikkel om en by, ettersom det tallet vil bli oppdatert med neste folketelling som er lagt inn på Wikidata. Så er jeg nok litt i tvil om slike småartikler som den om Kvam pistolklubb utgjør noen vesentlig del av dette problemet. I artikkelen om pistolklubben kunne man godt ha strøket antallet medlemmer, ettersom begrunnelsen for relevans er årstallet for stiftelsen. Jeg foreslo i fjor Fiks det!-konkurransen for å kontrollere og tilføre kildeløse artikler minst en referanse. Tallet på kildeløse synker, så det fungerer. Det finnes også andre, positive metoder som kan heve kvaliteten på artiklene, slik du har foreslått tidligere, og det vil jeg komme tilbake til med forslag om. Den grunnleggende meningsforskjellen i denne diskusjonen dreier seg slik jeg oppfatter det, ikke om vedlikehold. Det formuleres gjerne som spørsmålet om leksikonverdighet. Kanskje dreier det seg om idealer, kanskje om personlige preferanser. Jeg tror helst det siste. Hvorfor det er så mye bedre leksikonstoff å skrive om Sulebu, en lokal fjellhytte, enn om Kvam pistolklubb? Jeg tror det ligger i forståelsen av hva som er verdifull kultur. Jeg mener at begge artikler har sin berettigelse, og at de på hvert sitt område beriker Wikipedia som oppslagsverk. Turistforeningen ligger imidlertid et hestehode foran Skytterforbundet i sin lobbyvirksomhet overfor SNL. Jeg kommer ikke til å skrive artikkelen om Sulebu på Wikipedia, men jeg oppfordrer alle til å gjøre det. Bare skriv den bedre enn den på SNL! Trygve Nodeland (diskusjon) 21. feb. 2025 kl. 10:42 (CET)[svar]

@Trygve W Nodeland, du skriver at du er enig i i at artiklene må vedlikeholdes. Men er ikke det en del av moroa? Vel, kanskje ikke for oss alle. Personlig synes jeg ikke det er morsomt å tråle nettet etter oppdatert informasjon om en liten klubb på et lite nes langt av lei (fra meg), men jeg gjør jo sånt også, og altfor mye sånt i forhold til hva jeg har moro av. Det er et valg at jeg gjør sånne pliktøvelser, og motivasjonen er at jeg vil at det som allerede ligger på Wikipedia, skal holde en slik kvalitet at de som blåser av Wikipedia som noe mindreverdig, ikke skal få rett. Andre ting jeg gjør mest av plikt, men finner mer meningsfylt, er å språkvaske dårlig oversatte artikler. Et eksempel fra en "verdenshistorie-relevant tekst", bare for å understreke at dette er et behov:

Før språkvask: Rekognoseringen i de foregående dagene informerte ham om lokaliseringen til den gotiske leiren nord for byen.

Etter språkvask: Etter noen dagers rekognosering visste han at den gotiske leiren lå nord for byen.

Poenget mitt er, at nei, vi bør absolutt ikke ta lett på at "småartikler-om-alt-mulig-rart" påfører oss et (ytterligere) vedlikeholdsproblem. Vi bør innse våre (nowikis) egne begrensninger, og være såpass restriktive at vi avgrenser mot lokalstoff uten bred allmenninteresse, for å få kapasitet til å vedlikeholde mer av det mer sentrale stoffet. Og produsere nye artikler av høyere kvalitet og bredere allmenninteresse: ved å skrive fra grunnen, eller oversette fra andre språkversjoner. Det er en del av moroa! Altså for denne bidragsyter. :) Annelingua (diskusjon) 21. feb. 2025 kl. 15:51 (CET)[svar]

Å, du synes nok det er ganske moro å språkvaske mine artikler, i hvert fall! Og jeg setter i hvert fall alltid pris på at det skjer! - Akkurat, det var jo det jeg mente, tenker jeg da. Vi skal nok finne frem til en metode for å oppgradere mange av de 640 000 artiklene vi har nå - uansett tema. Vi bruker veldig mye tid på ta oppog å gjenoppta slettediskusjoner - på prinsipielt grunnlag. Da dreier det seg ikke om vedlikehold i form av språkvask eller ajourføring, men slettingen er selve vedlikeholdet. Da kaster vi bort tiden, er min oppfatning, ettersom det er så mange i nettsamfunnet som ønsker disse artiklene. Ikke sjelden er det påregnelig at uenighet vil oppstå, men diskusjonen reises likevel. Vi høres nok igjen! Trygve Nodeland (diskusjon) 21. feb. 2025 kl. 16:25 (CET)[svar]

Har jeg språkvasket dine artikler, @Trygve W Nodeland? Det har jeg ingen erindring/formening om - jeg sjekker aldri hvem som har vært inne i artikkelen før meg, når jeg går inn og språkvasker, jeg er bare opptatt av klarspråk, presisjon (herunder at "ting" skal være riktige) og god norsk. Så neida, du har nok ikke bidratt til sinnets munterhet såvidt vites. At du er meget skrivefør kan jo enhver konstatere i diskusjonene du ytrer deg i, for de er jo signerte, så jeg betviler at jeg har språkvasket særlig mye av dine tekster! Og: det hadde vært morsommere om det ikke var behov for språkvask. Jeg gjør det, fordi jeg (slår meg på brystet og hevder at jeg) kan det, men jeg ville heller skrevet mye mer fra scratch enn å være frivillig i ryddepatrulje. Helt ærlig. ;) Og så er jeg så klart uenig med deg når det gjelder behovet for slettediskusjoner, men dét visste du jo. Det er som kjent ikke farlig å være uenig - det kan til og med være nyttig! :) Annelingua (diskusjon) 21. feb. 2025 kl. 21:35 (CET)[svar]

Det var ment som en kompliment og en anerkjennelse. Og det var sant. Jeg lar det ligge. Trygve Nodeland (diskusjon) 21. feb. 2025 kl. 22:54 (CET)[svar]

Og jeg mente å svare i en spøkefull tone! Og samtidig få klargjort at jeg ikke trodde dine tekster pådrar fellesskapet noe 'vedlikeholdsproblem'. Der ser man - det er så altfor lett å kløne det til når man uttrykker seg skriftlig, jeg vet det jo, men burde vært mer omhyggelig i det jeg skrev her. Tusen takk for kompliment og anerkjennelse, @Trygve W Nodeland, jeg setter stor pris på det! :) Annelingua (diskusjon) 22. feb. 2025 kl. 01:07 (CET)[svar]

Kuratorforeningen i kontrast til pistol- og strikkeklubber er et godt eksempel på den uheldig inkonsistens som har sneket seg inn. Den er ingen rasjonell begrunnelse for denne forskjellsbehandlingen. Det har oppstått en praksis om "20 år". Løsningen er ikke å være slave av denne praksisen og endog senke terskelen for alle foreninger til 20 år, men å ta noen skritt i motsatt retning for bl.a. sportsforeninger mht det som gjelder generelt. Det som gjelder generelt er blant annet uavhengig omtale, WP ikke tilbyr hjemmeside og ikke tilstrekkelig å dokumentere eksistens. Løsningen er retningslinjer, ikke ad-hoc-diskusjoner og ikke snillisme, folk må akseptere å få en artikkel slettet, løsningen er å forklare vennlig og saklig hvorfor, vi er på ville veier om vi senker kravene bare for å være hyggelige. Grandtante Olgas misjonsforening i Ytre Trangvik har ikke noe på WP å gjøre bare i kraft av at den eksisterte i minst 20 år, det samme gjelder diverse hobbyklubber innenfor ski, skyting og skøyter. Vedlikeholdsproblemet er faktisk grunn god nok til at slike ting ikke bør beholdes. Hilsen Erik d.y. 20. feb. 2025 kl. 18:23 (CET)[svar]

Artikkel om Mexicogolfen er nå låst av Utvik, begrunnelsen er «Beskyttet «Mexicogolfen»: Gjentatt hærverk/spam». Det er en begrunnelse for låsing jeg støtter, men det stopper neppe med det, hverken på den eller en rekke andre artikler.

Jeg vil anta at vi kan få en rekke slike saker fremover, og da er det viktig at vi følger våre generelle retningslinjer, med gode kilder og nøytralitet. Vedrørende eksemplet Mexicogolfen, mener jeg en enkel test på om vi skal ha et annet navn i parentes, eller endre navn, er om tilsvarende endring har funnet sted hos store sammenlignbare oppslagsverk, som Store norske leksikon (SNL), Encyclopædia Britannica (EB) osv. Mens SNL ikke nevner noe annet enn Mexicogolfen, skriver EB slik i ingressen: «Gulf of Mexico / Gulf of America». Jeg mener at vi bør avvente å endre innledning vedrørende navn hos oss, inntil samme skjer hos SNL. Ulflarsen (diskusjon) 14. feb. 2025 kl. 16:34 (CET)[svar]

@Ulflarsen: SNL nevner Amerikagolfen i infoboksen, som på mobilenheter vises over ingressen. Dette har de gjort siden 25. januar. Endringen i infoboksen ble forøvrig utført av Erik Bolstad. 12u (diskusjon) 14. feb. 2025 kl. 16:57 (CET)[svar]

Google Maps på norsk bruker nå begge navnene. Det har blitt diskutert på r/norge de siste dagene. ~2025-20936 (diskusjon) 14. feb. 2025 kl. 18:36 (CET)[svar]

Viser det seg over tid at det blir et etablert ord så kan/bør det tas med i artikkelen. Engelsk wikipedia har valgt å ha et avsnitt om presidentordren og reaksjoner rundt dette, det er noe vi også kan vurdere. De hadde også en lengre diskusjon/«avstemning» på diskusjonssiden hvor de endte på at det ikke skal tas med i parentes. (Nå er selvsagt verken de eller SNL førende for hva vi skal eller ikke skal gjøre). For øvrig er det ikke mange reelle treff på "Amerikagulfen" med filtret «før 31/12/2024» på Google. Utvik (diskusjon) 15. feb. 2025 kl. 17:01 (CET)[svar]

De som måtte lure på hvorfor det heter Mexicogolfen: Fil:1794 Pownell Wall Map of North America and the West Indies - Geographicus - NorthAmerica-pownall-1794.jpg

///Mvh. 1000mm (diskusjon) 15. feb. 2025 kl. 17:54 (CET)[svar]

Synes at facebook-profil Khris Royal hadde et fint innlegg på facebook ( https://www.facebook.com/SirhkLayor/posts/pfbid021Nv9FC5Gpo9x6R1kGP3b3YRVq2tXkMDoi9UVPnwDa6p7FewBEynChfUE2pE3t26wl ) om historien til navneopphavet for Gulf of Mexico på engelsk, men noe slikt type avsnitt mener jeg kunne vært inkludert i artikkelen. Helst med gode referanser. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 16. feb. 2025 kl. 02:08 (CET)[svar]

Utvik nevner underavsnittet i WP:EN om 'Gulf of America', men hvorfor ikke ta med hele avsnittet med seksjonen Name og History for å få hele konteksten til navnet. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 16. feb. 2025 kl. 03:16 (CET)[svar]

Kjære @Znuddel, @Avilena, @Togabriel og ikke minst @Anne-Sophie Ofrim. Jeg opprettet og skrev artikkelen Marek Weber i sin helhet, og la inn et bilde fra Wikimedia. Etter kort tid kommer dere dere en etter en og legger inn en infoboks om personen isteden. Dette gjør dere uten å ha foreslått det på diskusjonssiden og uten å ha gjort en eneste redigering. Sannsylingvis har dere aldri hørt om Marek Weber. Men jeg vil ikke ha den infoboksen der. Den er heller ikke i bruk på en:wp og andre. Jeg vil ikke ha den der fordi den inneholder engelsk. Dette skjønner dere selvsagt ikke, men @Anne-Sophie Ofrim velger å blokkere den uregistrerte brukeren min til slutt. Hva er dette for slags oppførsel? Vil dere ha flere artikler og bidragsytere? Kom gjerne med argumenter om at wikipedia er et samarbeid. Mvh ~2024-8856 (diskusjon) 14. feb. 2025 kl. 17:17 (CET)[svar]

Infoboks er standard på NOWP for nesten alle tema (personer, land, byer etc). Av og til blir innholdet feil eller på engelsk, men det fikses ofte ved en liten oppdatering på Wikidata. Hilsen Erik d.y. 14. feb. 2025 kl. 17:23 (CET)[svar]

PS: Jeg tror du kan være trygg på at de rutinerte bidragsyterne du nevner skjønner saken. Hilsen Erik d.y. 14. feb. 2025 kl. 17:24 (CET)[svar]

Jeg har oversatt de engelske oppføringene til norsk. I tilbakestillingene ga du ingen forklaring på hvorfor infoboksen ble fjernet. Hadde du gjort det, kunne problemet vært løst uten en redigeringskrig. 12u (diskusjon) 14. feb. 2025 kl. 17:27 (CET)[svar]

Du har ikke vært/blitt blokkert, jf. denne loggen – men artikkelen ble beskyttet i én måned. Dugnad 14. feb. 2025 kl. 17:47 (CET)[svar]

Artikkelen foreligger på 12 andre språkversjoner, ni av disse har infoboks, tre (en, de, it) har det ikke. På no er det som @Erik d.y. skriver helt standard i alt av biografier, og en rekke andre tema. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. feb. 2025 kl. 23:25 (CET)[svar]

1) Infoboksene på andre språk er tilpasset

2) Jeg er oppdratt sånn at jeg synes det hadde vært naturlig at de som ville legge på denne boksen i en artikkel jeg og bare jeg holdt på med haddde lagt inn en forklaring eller beskjed.

3) Hvis man ønsker navnet til konservatoriet Weber gikk på i Berlin på tysk er det Stern’sches Konservatorium

4) Artikkelen er fortsatt låst, og jeg får ikke gjort noe mer med den. Takk for meg og lykke til.

vh ~2024-8856 (diskusjon) 16. feb. 2025 kl. 10:37 (CET)[svar]

1) Nei, bare noen få er tilpasset. Infoboksene på ar, da, el, er og uk er i sin helhet hentet fra Wikidata. Infoboksen på fr og ru har kun bilde lagt inn lokalt, mens på he og nl henter de lite/ingenting fra Wikidata (slik en-wiki normalt gjør). På arz klarer jeg ikke å tyde hva som er gjort, men det ser ut som den ikke er lokalt tilpasset.

Her på no forsøker vi å hente så mye som mulig fra Wikidata, etter tankegangen om at da trenger man å oppdatere bare ett sted, så vil alle språkversjonene som har innsett verdien av dette få oppdateringene. Etterslep på ajourhold er et stort problem både her på no-wiki og andre språkversjoner, så om en person som ikke kan ett eneste ord norsk kan gjøre en endring i en database så også no-wiki blir oppdatert er det bare positivt.

2) Man eier ikke innholdet man har bidratt med på Wikipedia, eller andre Wikimedia-prosjekter for den del. Det fremkommer klokkeklart i vilkårene: «Ved å lagre endringer aksepterer du bruksvilkårene, og samtykker ugjenkallelig til å utgi bidraget ditt under Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 og GFDL. Du godtar at en hyperlenke eller URL utgjør tilstrekkelig navngivelse under Creative Commons-lisensen.»

Om man ønsker å skrive noe man har eierskap til og andre ikke kan redigere er hjemmeside, blogg eller fysisk publisering å anbefale. Heller ikke på Store Norske Leksikon (de har óg har infoboks i biografier) hvor man også kan bidra (dog kun innlogget, og fagansvarlig/redaktør må godkjenne før det blir publisert) kan man forvente at det man skriver blir stående uendret.

3) Konservatoriet han ble utdannet ved, Stern’sches Konservatorium, ble lagt inn på Wikidata 11. juli 2022, så dette har infoboksen hatt hele tiden. Den manglende apostrofen du glemte å sette inn i navnet i brødteksten er satt inn nå.

4) Artikkelen ble låst grunnet gjentatt vandalisme (uønsket fjerning av innhold). Du er som alle andre hjertelig velkommen til fortsatt å redigere konstruktivt og positivt på Wikipedia, da er det en fordel at man først setter seg inn i hva og hvordan.

///Mvh. 1000mm (diskusjon) 16. feb. 2025 kl. 12:54 (CET)[svar]

1000mm svarer godt her, men jeg vil samtidig legge til følgende i punkt 2: Hovedforfatteren, altså den som har skrevet mesteparten av artikkelen, har rett til å velge språkform, forutsatt at det dreier seg om en variant av bokmål eller riksmål – for eksempel valg mellom frem/fram, syv/sju og lignende. Utover dette er det lite artikkeloppretter eller hovedforfatter kan bestemme alene. Alt annet styres av konsensus. 12u (diskusjon) 16. feb. 2025 kl. 16:37 (CET)[svar]

Infoboksen slik den så ut i artikkelen opererte med et engelsk navn på konservatoriet. Takk for apostrofen, det var et slående poeng. Hva du har observert andre steder vet jeg ikke noe om. Dette med "konstruktivt" og "positivt" må jeg tenke litt på - jeg skrev en ny artikkel og får "vandalisme" som reaksjon. Jeg er selvfølgelig klar over at jeg ikke har noe eierskap til dartikkelen her og tar gjerne en diskusjon med noen som har interesse for tidlig europeisk jazz. @Anne-Sophie Ofrims låsing oppfatter jeg som dilettantisk og surmaget. Det hadde for eksempel gått an å legge inn en melding på artikkelens diskusjonsside om at disse boksene er obligatoriske her, uansett innhold. mvh ~2024-8856 (diskusjon) 16. feb. 2025 kl. 17:08 (CET)[svar]

Dersom man først setter seg inn i hva og hvordan så ville man sett at de aller fleste artikler, og tett på absolutt alle biografier har infoboks. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 16. feb. 2025 kl. 18:51 (CET)[svar]

Virker som en viss enighet. Skal låse opp. Kronny (diskusjon) 16. feb. 2025 kl. 19:21 (CET)[svar]

Skal foreslå den som god ny. Kronny (diskusjon) 16. feb. 2025 kl. 19:02 (CET)[svar]

Av og til leser jeg bidragene fra Bruker:Dugnad og synes de virker både opplyste og forstandige. Men så slår jeg vedkommende opp og får en melding om at dette er en farlig nettskurk. Kanskje det. Så hvorfor går hen i så fall fritt omkring og sprer sine bekymringer og ideer? Og dersom Dugnad eller de andre aliaser ikke skal blokkeres, hva skal vi med denne advarselen? Hvor mange ganger var det vi ropte ulv, før til slutt ingen hørte etter? Trygve Nodeland (diskusjon) 15. feb. 2025 kl. 08:49 (CET)[svar]

Aliasene/sokkedukkene er blokkert. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 15. feb. 2025 kl. 13:53 (CET)[svar]

Javel, men denne brukeren er åpenbart ikke det. Det jeg lurer på er hva vi skal med informasjonen. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. feb. 2025 kl. 15:26 (CET)[svar]

Jeg la inn {{Hs|w:Wikipedia:Global user page}} på brukersiden. Dugnad 16. feb. 2025 kl. 21:18 (CET)[svar]

Jeg slettenominerte Wikipedia:Sletting/Adam i Paradis med begrunnelse at det ikke er WPs oppgave å være lagerplass for fullstendig gjengivelse av tekster, sanger, dikt, romaner etc eller for den saks skyld melodier eller filmer. Den aktuelle artikkelen er en avskrift av en bok og danner sammen med andre artikler en tilsynelatende fullstendig avskrift av vesentlige deler av boken. Problemet her er ikke først og fremst copyright, men strid med WPs formål å gjengi kunnskap om ting og i sammenfattet form. En fullstendig gjengivelse av tingen er ikke det, så dette innlegget på Tinget handler om prinsipp og policy.

Hos storebror ENWIKI advares det "Do not include the full text of lengthy primary sources". Hos oss heter det

Wikipedia er ikke en samling av gamle kilder. Last ikke opp hele bøker, kildekode, historiske dokumenter bare fordi de er fritt tilgjengelig. Hvis du tror de er interessante for flere, kan de lastes opp på Wikisource; ellers er det bedre å bare bruke dem som kilde til en artikkel.

Artikler som består av fulltekst av sanger o.l. mener jeg er i strid med denne intensjonen. Tilsvarende lager vi heller ikke artikler som stort sett bare består av bildegalleri, det hører til på Commons. Det er naturligvis bra at gamle sangtekster blir tatt vare på, men det er ikke WPs oppgave. Det er naturlig å omtale dikt, sanger og melodier, og i den forbindelse kan utdrag av teksten presenteres i kontekst, kanskje hele teksten dersom den er kort og public domain.

En variant av problemstillingen er en drøss med artikler om Tolkiens univers, artikler som er så detaljerte at langt vei er hele verket gjengitt: Det naturlige er å omtale verket, ikke gjenfortelle. Hilsen Erik d.y. 15. feb. 2025 kl. 18:24 (CET)[svar]

Fullstendige tekster hører vel mest hjemme på Wikisource/Wikikilden, ja. EdoAug (diskusjon) 15. feb. 2025 kl. 19:00 (CET)[svar]

Enig. Vi tåler det på Wikipedia, det må gjerne det til Wikikilden. Men det er dumt å slette hele teksten fra våre flater. Det er i det hele tatt ikke lett å forstå motivene bak et forslag om å slette denne teksten.Trygve Nodeland (diskusjon) 15. feb. 2025 kl. 19:44 (CET)[svar]

Det er ingen skjulte motiver. Jeg argumenterer alltid åpent og saklig, selv om Trygve hinter om noe annet. Les begrunnelsen Trygve, dessuten foregår ikke slettediskusjonen her. Begrunnelsen er som angitt i slettediskusjonen og prinsippielt ovenfor her, og helt i tråd i med WPs filosofi. WP som arkiv er misbruk eller feilbruk av WP. Bilder lagres på Commons, fulltekst på Wikisource. Hilsen Erik d.y. 15. feb. 2025 kl. 19:51 (CET)[svar]

Det jeg tenker på er at det vil være dumt om vi sletter teksten fra samtlige av våre prosjekter. Det spiller ingen rolle for meg på hvilket av dem den beholdes. Men slettingsforslaget på Wikipedia inneholder intet om at teksten kan lagres på et annet sted. Jeg har ingen tanker om at det finnes skjulte motiver. Jeg er dessverre redd for at de ikke finnes. Dersom @Erik den yngree mener teksten kan lagres et annet sted, vil det være hensiktsmessig å foreslå det på slettesiden, ikke her. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. feb. 2025 kl. 20:07 (CET)[svar]

Da foreslår jeg at du ikke stiller spørsmål ved motiver, slike kommentarer forpester arbeidsmiljøet her inne. Det som gjelder den konkrete slettesaken foreslår jeg at Trygve tar der. Hilsen Erik d.y. 15. feb. 2025 kl. 20:10 (CET)[svar]

Wikipedia:Sletting/Adam i Paradis har utviklet seg i en ganske underlig retning med alskens ad-hoc argumenter. Grunnleggende for WP er formål om formidling/fremstilling av etablert kunnskap (som dokumentert i gode kilder) i sammenfattet form og tematisk ordnet i artikler som når opp til en terskel for vesentlighet. Men i slettesaken begrunnes artikkelens berettigelse nærmest motsatt: Den er nødvendig for å ta vare på en fulltekst som ellers er lite kjent og ikke er tilgjengelig på andre måter feks gjennom NB.no (NBs digitaliserte bøker). Denne drikkevisen har jeg ikke klart å finne omtalt andre steder (klar indikasjon på svak relevans) og det er altså ingen sekundærlitteratur (faglitteratur som kommenterer). Kanskje denne drikkevisen er sangskatt, men det har vi bare denne ene boken som belegg for. Denne drikkevisen er en tekst, men tekst er ikke nødvendigvis kunnskap, denne drikkevisen er ikke kunnskap om noe. Så ifølge logikken om å ta vare på så er en slik fulltekstgjengivelse særlig viktig for lite kjente ting som tilfeldigvis ikke er lett tilgjengelig. Men ut fra WPs vanlige krav til kildebelegg og relevans er det mye bedre grunn for å gjengi i fulltekst f.eks. Snorres kongefortellinger, Matteusevangeliet, Peer Gynt og norsk salmebok. I den aktuelle slettediskusjonen om en ukjent drikkevis snus alt opp ned og WP skal gjøres til lagerplass for kuriositeter og sjeldne ting. Hilsen Erik d.y. 17. feb. 2025 kl. 19:39 (CET)[svar]

PS: Det er ikke akseptabelt at en behold i denne saken danner noen form for presedens. Det vil innebære en omdefinering av WP. Hilsen Erik d.y. 17. feb. 2025 kl. 19:42 (CET)[svar]

Det finnes nå et aktivt Wikipedia-miljø i Oslo (med omegn, hvori opptatt Fredrikstad), Sør-Trøndelag med sentrum i Trondheim og Agder med sentrum i Kristiansand. Det har vært forsøk i Bergen og som må fortsette, og vi venter på Tromsø, Stavanger, kanskje flere steder. Jeg tok initiativet til et treff i Kristiansand i forrige uke, og det var meget vellykket. Du oppdager at folk er "greie" som de sier der, selv om du er uenig med dem. Vi holdt på i to timer. Da ble vi kastet ut, men fortsatte diskusjonen ned trappen og ut på fortauet. På denne siden: Wikipedia:Wikipedianere, er det frivillig oppført hvor folk kommer fra. Det er en god ide, men det er klart at siden foreldes raskt. Ville det vært en god ide å lage en mal for å sette inn i egen infoboks, og dessuten en kategori? Wikipedianere fra Rogaland, Finnmark, etc. Det vil gi den som tar initiativ til wiktreffene en bedre oversikt over hvem det er aktuelt å innkalle. Kommer hen ikke første gang, så kanskje den tredje? Muntlige samtaler høyner forståelsen og respekten, og demper gemyttene. Risikoen er økt innsikt, og det er selvfølgelig alltid forbundet med en viss smerte... Trygve Nodeland (diskusjon) 18. feb. 2025 kl. 09:48 (CET)[svar]

Til info, så finnes det et kategoritre for dette: Kategori:Wikipedia-brukere etter område. Kategoriene kommer gjerne gjennom brukerbokser ({{Wikipedia-brukere i Kristiansand}} eller {{Wikipedia-brukere i Rogaland}}, for eksempel; en kan kanskje vurdere å standardisere alle offentlige brukerboksnavn, men det er et sidemoment). EdoAug (diskusjon) 18. feb. 2025 kl. 11:28 (CET)[svar]

Takk, da var ikke dette noen ny idé heller! Men jeg har ikke brukt det, og vil se om det er en kategori som passer for meg. Selvsagt er bruksområdet for dette langt større enn å invitere til wikitreff, men kan brukes også til det. Det må gjerne være slik at det nyvalgte styret i WMNO drøfter dette, og gir innspill på ting eller torg. Oppfordringen kommer herfra, fra golvet! Trygve Nodeland (diskusjon) 18. feb. 2025 kl. 11:49 (CET)[svar]

Jeg har lenge brukt brukerboksen {{bostedsmal}} med Trøndelag som parameter, men den malen trigger ikke kategori. Det er kanskje vanskelig å få til, siden man kan skrive fritekst i den jeg har brukt? Ser heller ikke ut til at fylkesmalene trigger kategori, mens Kristiansand-malen trigger fylkeskategori. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 18. feb. 2025 kl. 14:28 (CET)[svar]

Åja, ja, jeg ser at jeg bruker {{Wikipedia-brukere fra Kristiansand}}. Jeg kan prøve å legge til en liten bit i bosted-malen som legger til en passende kategori, men som legger til en skjult samlekategori om det ikke er oppretta en kategori for stedet allerede? EdoAug (diskusjon) 18. feb. 2025 kl. 14:59 (CET)[svar]

Alle fylkesmalene burde jo ført til oppføring i fylkeskategorier, tilsvarende med de større byene. Mens bostedmal Alvdal kanskje ikke trenger egen kategori, der vil Innlandet eller Hedmark være riktig, evt. opprette Østerdalen. Alle de er jo enkle å tildele kategorier manuelt, mens {{bostedsmal}} krever mer koding. PS! Jeg har manuelt lagt til kategori Sør-Trøndelag på meg selv nå, men har brukerboks Trøndelag. Du må bare endre i kategori på min brukerside underveis i testing, hvis du har behov. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 18. feb. 2025 kl. 15:10 (CET)[svar]

Jeg har nå lagt inn støtte for automatisk kategorisering. Jeg har også angitt en grunnleggende dokumentasjon av malen. 😅 (Jeg tror jeg skal forsøke å gå over brukerboksene våre og standardisere navnene litt eller fikse hjelpesidene angående egendefinering av brukerside.) EdoAug (diskusjon) 18. feb. 2025 kl. 19:00 (CET)[svar]

Tipp topp, tommel opp! Både for koding, dokumentasjon og planlagt arbeid.

Jeg beholdt den manuelle kategorien Sør-Trøndelag i tillegg til den automatiserte, all den tid de gamle fylkeskategoriene eksisterer. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 18. feb. 2025 kl. 20:02 (CET)[svar]

Tiltredes. WMNO vil naturligvis rette sin virksomhet først og fremst mot medlemmene. Det vil også være slik at initiativ til for eksempel wikitreff, bør komme fra de lokale miljøer. Men når WMNO bistår, for eksempel med å spre det glade budskap om et forestående wikitreff, kan det være nyttig å se hen til om det også er aktuelle ikke-medlemmer i området, og som bør innkalles. Mange takk.--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. feb. 2025 kl. 11:00 (CET)[svar]

Det vil jo selvsagt, som alt annet på Wikipedia, være helt frivillig å merke brukersiden sin med geografisk tilhørighet. Men, skulle man lagt til en informasjon om det på Hjelp:Logge_inn#Hvorfor logge inn?, en form for oppfordring til de som kan tenke seg å være interessert i å delta på ulike former for treff som avholdes i egen teig? F.eks. på kulepunktet som nevner brukerside. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 19. feb. 2025 kl. 11:33 (CET)[svar]

Ja, det synes jeg er en god idé. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. feb. 2025 kl. 12:44 (CET)[svar]

Fant ut at det passer bedre i et annet avsnitt på samme side – Hjelp:Logge_inn#Brukersiden din og Brukerdiskusjonssiden – og la nå inn dette:

«Dersom man legger inn malen {{bostedsmal}} med passende parametre vil Wikimedia Norge og andre arrangører av Wikitreff i ditt nærområde få mulighet til å tipse deg direkte om slike treff.»

@Jon Harald Søby, Det er kanskje mulig å automatisere tips om wikitreff på brukerdiskusjonssider til brukere i ulike Wikipedianere fra-kategorier? Om ikke så er det en liten copy/paste-jobb med manuell posting. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 19. feb. 2025 kl. 13:09 (CET)[svar]

Når vi har holdt wikitreff andre steder enn Oslo har jeg ofte benytta meg av disse malene for å finne folk det kan være aktuelt å invitere. Men det er litt problematisk, for det er mange som ikke putter slike på brukersida si – enten fordi de ikke liker hvordan de ser ut, eller kanskje også rett og slett fordi de ikke veit at disse boksene finnes. Så det som har vært litt mer treffsikkert for min del har vært å bare rett og slett søke på navnet på byen i brukernavnerommet, og så gå gjennom resultatene der. Men da får man jo også mange «falske» treff fordi byer kan være nevnt i andre kontekster enn at brukeren har bodd der, så det er litt jobb.

Uansett er kanskje det mest tidkrevende å finne aktive brukere som bor på de stedene man er interessert i. Nå begynner Wikipedia å dra på åra, og det er mange brukersider for brukere som ikke har vært aktive på 10+ år, så en må sile seg gjennom disse også.

Så jeg ønsker økt bruk av slike maler hjertelig velkommen, selv om det ikke løser problemet fullt ut. Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 21. feb. 2025 kl. 14:55 (CET)[svar]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne denne posten og dette er kanskje heller ikke riktig sted, men jeg gjør et forsøk. Jeg har i de siste par ukene gjort meg en del tanker rundt norsk Wikipedias fremtid, sett i lys av det politiske klima som nå råder i USA. Norsk Wikipedia er vel (som andre wikier) i en viss grad underlagt en del regler fra Wikimedia Foundation, som ligger i San Fransisco. Jeg lurer i den forbindelse på hvor sterk grad Foundation er underlagt am. lovgivning, og om lovgivningen vil kunne endres slik de ville bli skadelidende. Amerikansk presse har allerede begynte å føle på konsekvensene av dette politiske skifte og mye tyder på at dette vil bli verre fremover. Innbyggerne i USA (og i en viss grad verdenssamfunnet) fikk en forsmak på dette allerede i 2017-2021. En ide ville kanskje være at Foundation hadde flyttet ut av am. jurisdiksjon - kanskje til England eller Sveits. Ezzex (diskusjon) 21. feb. 2025 kl. 13:44 (CET)[svar]

Jeg har tenkt i de samme baner, og tok dette opp på Wikimedia Norges årsmøte. Det jeg vel fikk som svar var at vi har servere også på det europeiske kontinent. Kanskje vi da kan kopiere alt i hht fri lisens, og opprette Eurowiki? Kanskje kan Elisabeth si noe om dette? --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. feb. 2025 kl. 13:49 (CET)[svar]

Skulle det bli nødvendig er alt innholdet fra wikiene tilgjengelig for nedlastning, og det er dermed mulig å skape en "ny" wikiløsning, men det er mye som skal skje før det er løsningen med minst problemer. Wikimedia Foundation er en ganske stor aktør i USA, med mye muskler til å f.eks. gå til domstolene for å få stoppet problematiske lover. Lars Åge (diskusjon) 21. feb. 2025 kl. 14:15 (CET)[svar]

Jeg erindrer vagt at innholdet allerede ligger i backup utenfor USA? Altså worst case så kan alt gjenskapes. I tilfelle jeg husker feil ville en slik mirror eller sikkerhetskopi være en god ide. Det nye Trump regimet er ikke til å stole på, en trøst er at Trump møter mer motstand innenriks (der domstoler etc setter bremser på) enn utenriks der presidenten stort sett gjør som han vil. Hilsen Erik d.y. 21. feb. 2025 kl. 14:53 (CET)[svar]

Det spørs om vi kan fatte så mye lit til domstolene der i tiden som kommer. De er under stadig angrep. Enkelte autoritære land har operert med såkalte unntakslover. Egypt hadde det i flere tiår. Ezzex (diskusjon) 21. feb. 2025 kl. 18:03 (CET)[svar]

En viktig forskjell er at USA er 50 stater, med domstoler (og lokale høyesteretter) drevet av statene, ikke føderalt. Det gjør angrep på de enkelte domstolene vanskeligere for den føderale administrasjonen, men ja, det er utfordrende tider i the Divided States of America om dagen. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 21. feb. 2025 kl. 18:37 (CET)[svar]

Ja jeg vet. Men flere snakker om at landets president og hans nære medarbeidere forsøker å tilføre presidentembetet mye mer makt enn det som den er tiltenkt. Jeg har hørt enkelte sammenligne ham med en eneveldig hersker, Cæsar osv. USA har jo bestandig hatt Romerriket som et forbilde. Det paradoksale oppe i alt dette er høyresidens tradisjonelle motstand mot en sterk sentralmakt. Ezzex (diskusjon) 21. feb. 2025 kl. 19:11 (CET)[svar]

Det er i media, og sosiale medier, gjort sammenligninger med både en fransk keiser fra tidlig 1800-tall, en italiensk president fra første halvdel av 1900-tallet og en liten, hissig østerriker med bart fra samme epoke. Da er det ikke akkurat beroligende at Det hvite hus legger ut slikt som dette! ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 21. feb. 2025 kl. 23:03 (CET)[svar]

En av grunnbjelkene til Wikimedia Foundation, og som alle wikier må følge, er: «Because we believe that you should not have to provide personal information to participate in the free knowledge movement, you may: Read, edit, or use any Wikimedia Site without registering an account. Register for an account without providing an email address or real name.»[5] Ezzex (diskusjon) 22. feb. 2025 kl. 12:55 (CET)[svar]

Hva med om vi gjennom vår lokale støtteforening ber Wikimedia Foundation komme med en offentlig redegjørelse for hvilke generelle beredskapstiltak de har tatt for å sikre at Wikipedia ikke er avhengig av ett enkelt land?

Uansett hva man mener om vedkommende som nå er leder for USA, så bør Wikipedias tekniske løsning være uavhengig av ett enkelt sted eller land. Med andre ord, om det slår ned en meteoritt og ødelegger ett datasenter Wikipedia bruker, så må det være flere, som speiles i sanntid, så ingen av bidragsyterne eller leserne merker det. Slike løsninger må også testes fullskala, i form av at en eller flere lokasjoner med servere tas ut, for å se om de andre lokasjonene tåler belastningen. Godt mulig at dette er på plass (jeg vil anta det), men jeg synes det er betimelig at WMF kommer med en redegjørelse om det. Ulflarsen (diskusjon) 22. feb. 2025 kl. 09:13 (CET)[svar]

Wikipedia:Notiser/Arkiv/2024/september#Denne wikien vil snart være skrivebeskyttet. Dugnad 22. feb. 2025 kl. 09:41 (CET)[svar]

Dette er vel en enkeltstående operasjon, og ikke beskrivelse av en beredskapsplan? Trygve Nodeland (diskusjon) 22. feb. 2025 kl. 10:54 (CET)[svar]

Jeg har ikke satt meg nøye inn i det, men det har vært gjennomført flere ganger de siste årene, jf.:

Dugnad 22. feb. 2025 kl. 12:51 (CET)[svar]

Det er en øvelse som blir gjort to ganger (ish) i året, for å være sikre på at beredskapsplanene kan gjennomføres i praksis. Lars Åge (diskusjon) 22. feb. 2025 kl. 12:55 (CET)[svar]

(redigeringskollisjon) For meg ser dette ut som en gjennomføring av en beredskapstest for å se om det fungerer i den virkelige verden, ikke bare på papiret. Det at slike tester har vært utført leder meg til å føle meg rimelig trygg på at Wiki* ikke er det vi skal bekymre oss mest for med den nye verdensorden som nå har oppstått. Haros (diskusjon) 22. feb. 2025 kl. 13:02 (CET)[svar]

Ja ok, men det du skildrer her er jo en tenkt naturkatastrofe eller krig. Det jeg peker på er eventuelle endringer i lovgivningen og det som dagens politiske klima måtte få for konsekvenser overfor Wikimedia Foundation. Ezzex (diskusjon) 22. feb. 2025 kl. 13:15 (CET)[svar]