no.wiktionary.org

tysk – Wiktionary

tysk (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. av, fra eller som hentyder til Tyskland eller språket tysk
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
tysk tysk tysk tyske tyske (bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

tysk m eller n (bokmål/nynorsk), c eller n (riksmål)

  1. (språk, utellelig) Et germansk språk som snakkes i Sentral- og Øst-Europa; offisielt språk i Tyskland, Østerrike, Liechtenstein, Sveits, Luxembourg og Belgia.

ISO 639-1: de, ISO 639-2: deu, ger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
tysken Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
(eit/et) tysk Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

språk


tysk

  1. tysk
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

tysk c

  1. (demonym) tysker / tyskar