alter – Wiktionary

alter n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Bord som inngår i religiøse ritualer, i ikke-kristen betydning et sted hvor man la gaver til en gud, ofret eller gjorde andre kulthandlinger; offerbord, offersted,
- I kristendommen; et bord i koret i kirken, der flere kirkelige handlinger blir utført
- altar (nynorsk)
![]() |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
Bøyning (regelrett intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
eit alter | alteret | alter | altera | (nynorsk) |
eit alter | altret | alter | altra | (nynorsk) |
alter | alteret | altere | altrene | (bokmål/riksmål) |
alter | altret | altre | altrene | (bokmål/riksmål) |
alter | alteret | altere | altera | (bokmål/riksmål) |
alter | altret | altre | altra | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
alter (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av alt (sangstemme i kor)
alter n
alter (tredje person entall presens alters, presens partisipp altering, preteritum og perfektum partisipp altered)