engelsk – Wiktionary
engelsk (bokmål/riksmål/nynorsk)
- noe som refererer til eller er fra England eller språket engelsk
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| engelsk | engelsk | engelsk | engelske | engelske | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
engelsk m eller n (bokmål/nynorsk), c eller n (riksmål)
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | |||
|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | |
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
| engelsken | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| (eit/et) engelsk | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
- «engelsk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «engelsk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
engelsk
engelsk n
engelsk
| Bøyning av engelsk | Positiv | |
|---|---|---|
| Attributivt | ||
| Ubestemt entall |
Felleskjønn | engelsk |
| Intetkjønn | engelskt | |
| Bestemt entall |
Hankjønn | engelske |
| Alle | engelska | |
| Flertall | engelska | |
| Predikativt | ||
| Entall | Felleskjønn | engelsk |
| Intetkjønn | engelskt | |
| Flertall | engelska | |
| Gradbøyes med mer og mest. | ||
| Adverbavledning | – |