lokativ – Wiktionary
lokativ m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (grammatikk) kasus for lokalisasjon / sted. Den tilsvarer grovt sett de norske preposisjonene i, på og ved.
|
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein lokativ | lokativen | lokativar | lokativane | (nynorsk) |
| en lokativ | lokativen | lokativer | lokativene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
|
|
lokativ c
lokativ c