mester – Wiktionary
mester m (bokmål), c (riksmål)
- selvstendig, fagutdannet håndverker
- overordnet, lærer, person med myndighet
- en som utviser stor kunnskap eller ferdighet innen et spesifikt felt
- (sport) vinner, tittelholder
- meister (nynorsk)
![]() |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
Bøyning (hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
mester | mesteren | mestere | mesterne | (bokmål/riksmål) |
en mester | mesteren | mestre | mestrene | (bokmål/riksmål) |
en mester | mesteren | mestrer | mestrene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
selvstendig håndverker
|
overordnet
|
person med stor kunnskap innen et felt
|
tittelholder