pute – Wiktionary
pute m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- IPA: /pʉːtə/
Muligens fra dansk i betydningen «noe som sveller»
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei pute | puta | puter | putene | (bokmål/nynorsk) |
pute | puten | puter | putene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
trekk med fyll i
- «pute» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «pute» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).