tau – Wiktionary
- Se også: Tau
tau n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Fibre tvunnet/flettet sammen til en en sterkere enhet. Ble tidligere laget på en reper-bane. Kan lages av kunstige eller naturlige fibre som hamp. Kan ha en kjerne av annet materiale for eksempel bly, for at tauet skal være tungt (og synke), eller ektrudert plast, for at det skal kunne flyte på vann.
- tog (nynorsk)
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| tau | tauet | tau | tauene | (bokmål/riksmål) |
| tau | tauet | tau | taua | (bokmål) |
| eit tau | tauet | tau | taua | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
fibre tvunnet/flettet sammen til sterkere enhet; rep
tau m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Navnet på bokstaven Τ (liten bokstav τ) i det greske, hebraiske og de gamle semittiske alfabetet, den nittende bokstaven i klassisk og moderne gresk, den tjuende i gammelgresk.
- (fysikk) Negativt ladet elementærpartikkel; et lepton som er noe tyngre enn et elektron.
tau (utellelig)
tau f (flertall taus)
- tau, gresk bokstav