tre – Wiktionary

tre n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (botanikk) flerårig plante med vedaktig stamme; tre som er større enn en busk.
- En blandingsskog omfatter eviggrønne og løvfellende trær.
- Her var det mange busker og trær.
- Det skjedde hvert år, og det unge grantre som nå var ganske godt voksent, skalv fordi de store, prektige trær falt med et knak og brak til jorden.
– «Grantreet», H.C. Andersen
- (grafteori) sammenhengende graf uten sykler
Bøyning (Uregelrett bokmål, regelrett nynorsk) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
tre | treet | trær | trærne | (bokmål/riksmål) |
tre | treet | tre | trea | (bokmål) |
eit tre | treet | tre | trea | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
flerårig plante med vedaktig stamme
tre (bokmål/riksmål/nynorsk)
- grunntall 3; tredje tall i tallrekken
grunntall 3
|
|
tre (bokmål/riksmål/nynorsk)
- å forflytte seg til fots - oftest inn i eller ut av noe, gjerne med en viss verdighet
- Når læreren trer inn i rommet, blir klassen stille med en gang.
- å gjøre seg gjeldende
- tre frem
- å endre tilstand
- tre inn i de voksnes rekker
- Loven trer i kraft fra 1. januar.
Bøyning (uregelrett bokmål/riksmål, regelrett nynorsk) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å tre | trer | trådte | har trådt | tre | treende | tres | (bokmål/riksmål) |
å tre | trer | tredde | har tredd | tre | treande | treast | (nynorsk) |
å tre | trer | tredde | har trett | tre | treande | treast | (nynorsk) |
tre (bokmål/riksmål)
- (om tråd) føre tråd inn i noe
- å tre tråden gjennom nålhullet
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å tre | trer | tredde | har tredd | tre | treende | trees | (bokmål/riksmål) |
tre
tre
tre
tre