no.wiktionary.org

tre – Wiktionary

Et piletre. (1)

tre n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (botanikk) flerårig plante med vedaktig stamme; tre som er større enn en busk.
    En blandingsskog omfatter eviggrønne og løvfellende trær.
    Her var det mange busker og trær.
    • Det skjedde hvert år, og det unge grantre som nå var ganske godt voksent, skalv fordi de store, prektige trær falt med et knak og brak til jorden. 

      – «Grantreet», H.C. Andersen

  2. (grafteori) sammenhengende graf uten sykler

Fra norrønt tré

Bøyning (Uregelrett bokmål, regelrett nynorsk)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
tre treet trær trærne (bokmål/riksmål)
tre treet tre trea (bokmål)
eit tre treet tre trea (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

treverk, tømmer

flerårig plante med vedaktig stamme

tre (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. grunntall 3; tredje tall i tallrekken

grunntall 3

tre (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å forflytte seg til fots - oftest inn i eller ut av noe, gjerne med en viss verdighet
    Når læreren trer inn i rommet, blir klassen stille med en gang.
  2. å gjøre seg gjeldende
    tre frem
  3. å endre tilstand
    tre inn i de voksnes rekker
    Loven trer i kraft fra 1. januar.
Bøyning (uregelrett bokmål/riksmål, regelrett nynorsk)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å tre trer trådte har trådt tre treende tres (bokmål/riksmål)
å tre trer tredde har tredd tre treande treast (nynorsk)
å tre trer tredde har trett tre treande treast (nynorsk)

, stige, skride

tre (bokmål/riksmål)

  1. (om tråd) føre tråd inn i noe
    å tre tråden gjennom nålhullet
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å tre trer tredde har tredd tre treende trees (bokmål/riksmål)

tre

  1. tre

tre

  1. veldig

tre

  1. tre

tre

  1. tre