hjernenervene – Store medisinske leksikon

Første hjernenerve er luktenerven, på latin nervus olfactorius. Den har bare sensoriske nervefibre og bringer informasjon fra lukteorganet øverst i nesen inn til hjernen.

Sansecellene som oppfatter lukt er kjemoreseptorer. De ligger i det såkalte luktepitelet i neseslimhinnen og reagerer på substanser i den luften som pustes inn. Nervefibrene går fra slimhinnen gjennom lamina cribrosa i silbenet (os ethmoidale) til hjernens luktelapper.

Ved hodeskader med kraniebrudd kan luktenervefibrene skades og føre til tap av luktesansen (anosmi).

• Les mer om luktenerven og luktesansen

Andre hjernenerve er synsnerven, på latin nervus opticus. Den har også bare sensoriske nervefibre og bringer informasjon fra netthinnen inn til hjernen.

Synsnerven går gjennom et hull i øyehulen (canalis opticus). Like foran hypofysen deler synsnervene fra hvert øye seg i to: de nervefibrene som kommer fra «nesesiden» av netthinnen (de mediale fibrene) krysser over til motsatt side i det som kalles synsnervekrysningen før de fortsetter innover i hjernen. Nervefibrene fra «tinningsiden» av netthinnen (de laterale fibrene) fortsetter innover i hjernen på samme side. Dette gjør at en del av fibrene fra høyre øye går til venstre hjernehalvdel, og en del av fibrene fra venstre øye til høyre hjernehalvdel. Fibrene ender i ulike deler av hjernestammen, og signalene formidles videre, blant annet til synsområdet i hjernebarken.

Skade av synsnerven før synsnervekrysningen fører til blindhet på det rammede øyet. Skader etter krysningen fører til blindhet i halve synsfeltet på motsatt side av skaden (hemianopsi). Ved hypofysesvulster kan de kryssende fibrene fra begge øyne klemmes og gi utfall i den laterale halvparten av synsfeltet på begge sider. Synsnerven kan også rammes av betennelse, optikusnevritt.

• Les mer om synsnerven, synsbanen og syn

Det er vanlig å omtale tredje (nervus oculomotorius), fjerde (nervus trochlearis) og sjette hjernenerve (nervus abducens) samlet. Disse nervene er motoriske og forsyner øyemusklene.

Skader av en av øyets motoriske nerver vil gjøre at øyet skjeler. Det er viktig med en omhyggelig kartlegging av øynenes og øyelokkenes bevegelighet for å fastslå hvilken av de tre hjernenervene som eventuelt er skadd.

Tredje hjernenerve er nervus oculomotorius. Den har bare motoriske fibre. Den kommer ut i øyehulen (orbita) gjennom fissura orbitalis superior.

Av de tre bevegelsesnervene til øyet er det denne som forsyner flest: den øverste rette øyemuskelen (musculus rectus superior), den nederste rette (musculus rectus inferior), den innerste rette (musculus rectus medialis) og den nederste skrå øyemuskelen (musculus obliquus inferior).

Den forsyner også muskelen som hever øvre øyelokk (musculus levator palpebrae), og et av de parasympatiske gangliene innen det autonome nervesystemet, ganglion ciliare, som styrer blant annet pupillens lysreaksjon.

• Les mer om nervus oculomotorius og øynene

Fjerde hjernenerve er nervus trochlearis. Den er også rent motorisk og forsyner den øverste skrå øyemuskelen (musculus obliquus superior). Denne muskelen fører øyet utover (abduserer), senker og roterer den øvre delen av øyeeplet innover. Den går sammen med tredje hjernenerve ut i øyehulen gjennom fissura orbitalis superior.

• Les mer om nervus trochlearis

Femte hjernenerve er nervus trigeminus, på norsk trillingnerven. Navnet skyldes at den består av tre hovedgrener:

• Nervus ophtalmicus går til øyehulen og panne-isseregionen. Den noteres som V₁ (V er romertall for 5).
• Nervus maxillaris går til overkjeveregionen. Den noteres som V₂. Den kommer ut av hjerneskallen gjennom foramen rotundum.
• Nervus mandibularis går til underkjeveregionen. Den betegnes V₃. Den kommer ut gjennom foramen ovale i skallebunnen.

De tre grenene deler seg igjen i mindre grener som sprer seg over hele ansiktet.

Nerven har både sensoriske og motoriske fibre: Den leder sensorisk informasjon til hjernen om smerte, berøring og temperatur fra ansiktshuden, samt fra nesen, bihulene, munnhulen og tennene. Den har også motoriske fibre i underkjevegrenen (nervus mandibularis) som går til tyggemusklene.

Irritasjon av en av trigeminusgrenene kan medføre sterke smerter kalt trigeminusnevralgi. Disse smertene er ofte spesielt sterke i forsyningsområdet til overkjevenerven (nervus maxillaris) eller i området til underkjevenerven (nervus mandibularis). Smertene kommer gjerne i anfall og varer bare kort tid. De kan utgå fra et bestemt punkt, og av og til kan man fremkalle smertene ved å trykke på dette punktet («triggerpunktet»).

• Les mer om nervus trigeminus og trigeminusnevralgi

Sjette hjernenerve er nervus abducens. Den forsyner den ytterste, rette øyemuskelen (musculus rectus lateralis). Nerven kommer ut i øyehulen sammen med de andre bevegelsesnervene til øyet, gjennom fissura orbitalis superior.

Ved lammelse av denne nerven skjeler øyet innover.

• Les mer om nervus abducens

Sjuende hjernenerve er nervus facialis, på norsk ansiktsnerven. Den er en blandet nerve med både motoriske, sekretoriske og sensoriske fibre. Den fører motoriske fibre til de mimiske musklene og er derved ansvarlig for skiftende mimikk eller uttrykk i ansiktet. Nerven fører også sekretoriske fibre til spyttkjertler og tårekjertler. Den har også sensoriske fibre som leder smakssignaler fra fremre del av tungen.

Skade av nervus facialis kan gi lammelse i samme sides ansiktshalvdel, noe som kalles ansiktslammelse (facialisparese).

• Les mer om nervus facialis og ansiktslammelse

Åttende hjernenerve er hørsels- og balansenerven, på latin nervus vestibulocochlearis. Den går gjennom meatus acusticus internus og består egentlig av to deler: hørselsnerven (nervus cochlearis) og balansenerven (nervus vestibularis). Hørselsnerven bringer sanseinformasjon fra høreorganet (Cortis organ), mens balansenerven bringer sanseinformasjon fra balanseorganet til hjernen.

Skade på hørselsnerven gir hørselshemming, mens skade av balansenerven fører til svimmelhet og balanseforstyrrelse. Av og til kan det være kombinerte skader.

• Les mer om hørsels- og balansenerven, hørsel og likevektssansen

Niende hjernenerve er nervus glossopharyngeus, på norsk tunge-svelgnerven. Den er en blandet nerve. Den fører motoriske fibre til øvre del av svelgmusklene og sekretoriske fibre til den største spyttkjertelen, ørespyttkjertelen. Den har også sensoriske fibre som leder sanseinformasjon fra bakre del av svelget, samt smaksinformasjon fra bakre tredjedel av tungen.

Den går ut av skallehulen gjennom foramen jugulare sammen med tiende og ellevte hjernenerve.

• Les mer om nervus glossopharyngeus

Tiende hjernenerve er nervus vagus. Vagus betyr omflakkende, og navnet skyldes at den forsyner veldig mange av de indre organene. Den er den viktigste nerven i det parasympatiske nervesystemet. Den forsyner delvis også musklene i strupehodet.

Vagusnerven forlater skallehulen sammen med de store blodårene gjennom et stort skallehull, foramen jugulare. Nerven har forgreninger i nakkeområdet og går deretter ved siden av spiserøret og avgir grener til lungene og hjertet.

En bunt nerver går gjennom mellomgulvet sammen med spiserøret og danner et stort nettverk (plexus gastricus) på forsiden og baksiden av magesekken. Derfra går også forgreninger til de andre organene i bukhulen, slik som leveren, milten, galleblæren, bukspyttkjertelen, tynntarmen og størstedelen av tykktarmen.

Irritasjon av nervus vagus utløser reflekser som hoste og brekninger. I tillegg kan irritasjoner påvirker blodtrykk, puls og bevegelse og utskillelse i fordøyelseskanalen og luftveiene.

• Les mer om nervus vagus

Ellevte hjernenerve er nervus accessorius. Accessorius betyr 'hjelper' eller 'ledsager' og sikter til at den utviklingsmessig er en «selvstendig» del av nervus vagus og går delvis over i denne. Den er rent motorisk og sender fibre til den skrå halsmuskelen (musculus sternocleidomastoideus) og til kappemuskelen (musculus trapezius) i rygg og nakke.

• Les mer om nervus accessorius

Tolvte hjernenerve er nervus hypoglossus. Den har bare motoriske fibre som går til tungemuskulaturen. Nerven går ut gjennom canalis hypoglossi i skallebunnen.

Ved lammelse av denne nerven vil tungen kunne skrumpe inn på den siden som er rammet. Når tungen da strekkes ut, vil den bøye seg mot den syke siden.

• Les mer om nervus hypoglossus