klubbeceller – Store medisinske leksikon
- ️Sun Jan 05 2025
Luftveienes overflate inn mot luften er dekket av ulike type celler. I luftrøret og i de store bronkiene er det først og fremst flimmerceller, klubbeceller, noen basalceller, samt en og annen nevroendokrin celle. I bronkiolene til alveolene er det også begerceller. I alveolene dominerer pneumocytt type I og II.
Vevet i en bronkiole sett med skanningelektronmikroskop. Epitelet består av celler med flimmerhår (rosa) og klubbeceller uten flimmerhår (grønne) som blant annet utskiller slim (brunt).
Klubbeceller er en type celler mellom flimmerepitelet i lungenes bronkioler. Klubbecellene øker i antall mot bronkiole-endene.
Faktaboks
-
Clara-celler, kølleceller
Klubbecellene har selv ikke flimmerhår (cilier), men har korte mikrovilli på overflaten som buler inn mot bronkiolens indre overflate (lumen). Cellene produserer et surfaktant-lignende sekret som bidrar til å holde bronkiolene åpne under respirasjonen, og forhindre at bronkialveggene kleber mot hverandre i sluttfasen av en utånding.
Klubbecellene skiller også ut et bakteriedrepende enzym (lysozym). Det slimløsende sekretet kan holde selv de minste, terminale bronkiolene åpne.
Historie
Cellene ble tidligere kalt Clara-celler etter den østerrikske anatomen Max Clara (1899–1966), som beskrev disse cellene i 1937. På grunn av hans tilknytning til nazipartiet og hans eksperimenter på fanger, har man i de senere år gått over til alternative navn på cellene.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Clara-celler blir til klubbeceller. Språkspalten, Tidsskrift for Den norske legeforening.