lungekretsløpet – Store medisinske leksikon
- ️Tue Nov 26 2024
Hjertet pumper blodet gjennom to lukkede løp. Det lille kretsløpet passerer gjennom lungene, hvor blodet tar opp oksygen og avgir karbondioksid. Det store kretsløpet fordeler blodet til kroppens celler, slik at de kan få oksygen og kvitte seg med karbondioksid. I begge løp pumpes blod fra en halvdel av hjertet, gjennom mindre og mindre arterier, til kapillarer, deretter samles blodet i større og større vener, og strømmer tilbake til den andre halvdelen av hjertet.
Blæreformede lungealveoler som danner enden av en bronkiol. Kapillarer omgir alveolene og den glatte muskulaturen i bronkiolveggen. 1) Bronkiol. 2) Lungearterie. 3) Respiratorisk bronkiol. 4) Alveoler. 5) Alveolgang. 6) Kapillarnett rundt alveoler. 7) Elastiske fibrer rundt alveolene. 8) Alveolåpninger. 9) Lungevene.
Lungekretsløpet er en del av blodomløpet, hvor blodet strømmer fra hjertet til lungene og tilbake til hjertet. Det blir også kalt «det lille kretsløpet», som en motsetning til «det store kretsløpet» som går fra hjertet til hodet, torso, armer og bein, og tilbake til hjertet.
Faktaboks
-
det lille kretsløpet
Anatomi
I lungekretsløpet pumpes oksygenfattig blod fra hjertets høyre hovedkammer, gjennom den 4–5 centimeter lange og 3 centimeter vide lungearteriestammen (truncus pulmonalis) som deler seg i to lungearterier til hver av lungene. Den venstre arterien henger sammen med aortabuen ved en bindevevsstruktur (ligamentum arteriosum) som er en rest fra fosterlivet (ductus arteriosus, se det føtale kretsløpet).
Den høyre arterien deler seg i tre og den venstre i to grener – tilsvarende antall lungelapper på høyre og venstre side. Disse forgreiner seg i mindre og mindre blodårer og danner kapillarnett i lungeblærenes (alveolenes) vegger. Det skjer en gassutveksling mellom luften i lungeblærene og blodet i kapillarene: røde blodceller avgir karbondioksid og opptar oksygen.
Det oksygenrike blodet føres deretter fra lungene, gjennom de fire korte lungevenene, til hjertets venstre forkammer.
Fysiologi
Karmotstanden i lungekretsløpet er adskillig mindre enn i kroppens store kretsløp. Blodtrykket i lungenes arterier er ikke mer enn omtrent 15–20 mmHg (millimeter kvikksølv), mot 120–130 mmHg i hovedpulsåren, noe som skyldes lungekarenes betydelige elastisitet. De har likevel samme dimensjoner som kroppens øvrige venenett. Selv ved økt blodgjennomstrømning i lungearteriestammen vil trykket bare stige moderat, siden lungearteriene utvides ved økt blodtrykk.
I hvile vil ikke alle lungealveolene samtidig være like godt ventilert og gjennomstrømmet med blod. Men ved fysisk aktivitet øker hjerteminuttvolumet og pustefrekvensen, noe som fører til at samtlige alveoler åpnes og gjennomstrømmes av blod, proporsjonalt med hjertets minuttvolum.
Ved reduksjon av partialtrykket av oksygen (pO2) – for eksempel ved opphold i stor høyde – vil lungekarene innsnevres (vasokonstriksjon) og karmotstanden øke, mens god tilførsel av oksygen vil åpne karene og redusere karmotstanden. Det er det motsatte av det som ellers skjer i det store kretsløpet, hvor blodårene utvides for å øke blodtilførselen til de enkelte organer.