Østlendingen – avis – Store norske leksikon

Østlendingen begynte med nettavis i 2000. Med årene har avisen utvidet publiseringen av stoff til å omfatte ulike digitale flater. Produksjon av podkaster inngår som en viktig redaksjonell satsing. Det gjelder blant annet «FotballHedmark» og «Ø-podden». Det gjennomsnittlige antall daglige lesere på nett og papir var 34 954 i fjerde kvartal 2023, ifølge Mediebedriftenes Landsforening.

Østlendingen ble grunnlagt i 1901. Avisen var tidligere et viktig talerør for Senterpartiet, men er nå politisk uavhengig.

En av avisens mest kjente journalister var Dagfinn Grønoset, som var ansatt i Østlendingen fra 1939 til 1974. I perioden 1968–1994 var Andreas Hagen en markert sjefredaktør.

Østlendingen ble til som organ for Arbeiderdemokratene i maktkampen om Venstre i Elverum. Avisens politiske profil var preget av nasjonaldemokratiske og sosialradikale verdier, med et tydelig forsvar av småbrukernes interesser. I unionsstriden med Sverige agiterte den for republikk og mot kongedømme. Rett etter oppstarten tok Magnus Hamlander over som redaktør. Under hans ledelse fikk avisen en markant kulturprofil, som sammen med lokalstoffet og en aktiv næringslivsprofil etablerte avisens dominans i regionen. Fra 1919 kom den ut som dagsavis, men økonomiske problemer gjorde at den to år seinere ble overdratt til Bondepartiet.

Under redaktør Olav Eide gikk avisen inn i harde konfrontasjoner med arbeiderbevegelsen, men etter hvert ble denne høyreradikale profilen kraftig dempet. I 1935 gikk avisen inn for kriseforliket, og fram mot utbruddet av andre verdenskrig var den en av de mest markante motstanderne av fascismen blant Bondepartiets aviser.

Østlendingen ble under de første krigsdagene i 1940 bombet, men ble raskt satt i drift igjen. Under og etter krigen fikk den en betydelig opplagsøkning som la grunnlag for oppkjøp av mindre lokalaviser. Avisens styrke lå i at den nå var et betydelig kulturorgan, et markant partiorgan og et organ for næringslivet – først og fremst jord- og skogbruksnæringen.

I 1968 fikk avisen imidlertid store økonomiske problemer, men en storstilt redningsaksjon fra bondeorganisasjonene og Senterpartiet reddet avisen. Samme år tok Andreas Hagen over som sjefredaktør, og sammen med den seinere sjefredaktøren Thor Solberg innledet de en teknologisk modernisering av avisen som til tider var langt framme i europeisk målestokk.

På 1970-tallet kom Østlendingen i fokus som talerør for den indre opposisjonen i Senterpartiet som hadde stor skepsis til partiledelsens ønske om et bredt borgerlig regjeringssamarbeid som omfattet Høyre. Men etter hvert ble båndene til Senterpartiet løsnet.

På 1990-tallet ble avisen dratt inn i maktspillet mellom de store aviskonsernene, og det lokale avissamarbeidet i Mjøsregionen brøt sammen. Etter strid med medieinvestorer valgte ledelsen i 1997 å la avisen bli kjøpt opp av Orkla-konsernet for å sikre stabil drift. Men i 2006 solgte Orkla sine interesser til det britiske medieselskapet Mecom, som i Norge opererte under merkevaren Edda Media, noe som førte til ny usikkerhet rundt avisdriften. Usikkerheten ble paradoksalt nok ikke mindre da A-pressen i 2012 kjøpte Edda Media og tok navnet Amedia. I 2013 var det stor uro blant Østlendingens ansatte, da eierselskapet la opp til en merkbar nedbemanning. På denne tiden opplevde Østlendingen et kraftig fall i opplaget.

Selv om Østlendingen har hatt tilfredsstillende økonomiske driftsresultater i årene etterpå, har Amedia tatt et viktig grep for å redusere kostnadene. I oktober 2022 ble utgivelsesfrekvensen i papirformat redusert fra seks til tre dager i uken. Dette skjedde samtidig i andre Amedia-eide aviser. Parallelt med at stadig flere lesere ønsker å abonnere på den digitale utgaven (e-avisen) har konsernet ønsket å redusere trykkeri- og distribusjonsutgiftene.

Til og med 2015 gjelder opplagstallene bare for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Opplagstallene rapporteres til Mediebedriftenes Landsforening i andre halvår.

• Østlændingen: første nr. 5.1.1901.
• Skiftet navn til Østlendingen fra nr. 1 i 1931.
• Østerdølen stiftet 22.7.1904, tatt opp i Østlendingen, annonsert 13.4.1923.
• Overgang til tabloidformat i 1987.