Akbar – Store norske leksikon

Akbar var en indisk keiser av moguldynastiet. Han etterfulgte sin far Humayun i 1556. I de nærmeste førti årene befestet han sin posisjon og erobret alt land fra Kabul til Bengalbukta. Akbar var en fremragende administrator. Hans politikk gikk ut på smelte sammen en uensartet befolkning ved toleranse.

Akbar var selv mystiker og stiftet en ny religion, Din Ilahi, som var basert på flere religioner. Den fikk ingen varige resultater. Ved hans hoff virket diktere, musikere og bildende kunstnere. Hans politiske medhjelpere var Todar Mal og Abu-l Fazl, som skrev hans biografi på persisk.