Akershus – fylke – Store norske leksikon

Akershus ligger i Akershusgraben, som er en del av Osloriften. Landskapet faller i tre hoveddeler:

1. Et småkupert, skogkledt grunnfjellslandskap i øst med flatere, lavereliggende partier med marine løsmasser innimellom. Berggrunnen tilhører Sørøstnorske grunnfjellsområde.
2. Kambrosilurisk skifer og kalkstein vesentlig i de lavereliggende deler av Asker og Bærum samt på øyene i Oslofjorden. Berggrunnen tilhører Oslofeltet.
3. Store, kuperte skogstrakter i Oslomarka med berggrunn av vulkansk opprinnelse i nord og nordvest. Berggrunnen tilhører Oslofeltet.

Klimaet har tydelig innlandspreg, men Mjøsa og Oslofjorden demper og forsinker vinterkulden i nærliggende områder.

Normaltemperaturen for januar varierer fra ca. -4 °C nær Oslofjorden til ca. -8 °C i skjermede nordlige strøk. Middel for juli er landets høyeste, 15-17 °C, høyest i lavlandet rundt Oslofjorden.

Årsnedbøren er under 700 mm i lavtliggende skjermede områder, opptil ca. 1200 mm på høye åser. Minimum med 30-40 mm er i mars, mens et mindre markert maksimum, flere steder over 100 mm, gjerne faller i august.

Mjøsa, Vorma, Oslofjorden og andre fuktighetskilder gjør at det blir mye tåke, mest høst og tidlig vinter. Årsmiddel i lavlandet er 3-6 prosent.

• Les mer om klima i Akershus.

Lavlandet i Akershus har fruktbart jordsmonn der det vokser edelløvskog og kalkkjære planter. De høyereliggende områdene har karrig jordsmonn med barskog.

Lavlandet er for en stor del bebygget, men det finnes likevel fremdeles også mye jordbruk.

De høyereliggende områdene i Oslomarka er for en stor del dekket av skog.

Blåveis er Akershus' fylkesblomst.

Området omkring Oslofjorden, silurbygdene og innsjøbygdene, hører til blant Norges beste jordbruksbygder. Området har vært bebodd helt tilbake til jernalderen. I de siste tiårene før sammenslåingen i 2020 ble det drevet ensidig kornproduksjon.

Det er 21 kommuner i Akershus. Bærum kommune har høyest folketall (18 % av innbyggerne i fylket), Aurskog-Høland har størst landareal (19 % av arealet i fylket).

Etter SSBs definisjon er 88 tettsteder i Akershus. 89 prosent av innbyggerne i fylket bor i et av disse tettstedene.

Dei ti største tettstedene er:

Jordbruksarealet i Akershus er på 807 kvadratkilometer eller 16 prosent av fylkets totalareal (1999). Landbruket betyr mest på Øvre Romerike, Aurskog-Høland og de søndre deler av Follo.

Jordbruket betyr særlig mye på Øvre Romerike, Aurskog-Høland og de søndre deler av Follo. Totalarealet til jordbruk var 807 km² eller 16 prosent av fylkets totalareal i 1999.

Jordbruksarealet økte i 1970- og 1980-årene trass i byveksten i fylket og de arealer den krever. I 1990-årene gikk imidlertid jordbruksarealet svakt ned. Åker og hage utgjør vel 4/5 av jordbruksarealet. Bare Hedmark, Oppland, Rogaland og Nord-Trøndelag har større jordbruksareal av fylkene i landet.

På 97 prosent av åkerarealet dyrkes korn og oljevekster. Akershus er landets største kornfylke. Kvalitet og størrelse på kornavlingen begunstiges av frost og tele på vinteren, en tidlig vår med passe fuktighet, varme over sommeren samt lite sopp. Slike forhold gav rekordinnhøsting av korn i 2014.

Selv om antall driftsenheter med storfe gikk ned, var melkeproduksjonen betydelig: fylket hadde cirka 35 storfe per km² jordbruksareal i 1999 (landsgjennomsnitt er 100). I 2011 var det 733 gårder med husdyrproduksjon i Akershus etter en nedgang på 27 bruk de siste ti år. Svine- og særlig hønseholdet var av betydning.

Gjennomsnittlig bruksstørrelse var i 1999 234 dekar, den høyeste blant landets fylker.

Det er tydelige regionale forskjeller i landbruket.

I Asker og Bærum og dels i Follo betyr hagebruket mye. Husdyrholdet er mer utbredt på Romerike.

Skogbruket betyr mest i de østligste og nordligste kommunene. Arealet med produktiv skog utgjør om lag 64 prosent av landarealet. Avvirkningen i 2002 var 615 000 m³ tømmer.

Akershus har en relativt beskjeden industri. I 2001 hadde den ni prosent eller 18 214 arbeidsplasser av fylkets samlede sysselsetting. Akershus er dermed nummer seks av landets industrifylker etter sysselsetting.

Produksjonen av vannkraft i fylket foregår i Glommavassdraget, og var i 2003 på 900 gigawatt-timer i midlere årsproduksjon. Dette utgjorde 0,8 prosent av landets totale kraftproduksjon. All gjenværende utbyggbar vannkraft er vernet.

Fem hovedlinjer går gjennom Akershus. Jernbanelinjer går fra Oslo gjennom Akershus mot vest til Drammen på Drammenbanen med sidelinje Asker-Spikkestad på Spikkestadbanen. Linjer går mot øst til Lillestrøm, der den deler seg i Hovedbanen mot Eidsvoll og Hamar, og Kongsvingerbanen mot Kongsvinger og Sverige. Østfoldbanen går sørover til Ski, der den deler seg i en vestre linje til Moss og en østre linje til Askim. Gjøvikbanen går nordover gjennom Nordmarka og Nittedal til Hadeland. Gardermobanen går til Oslo Lufthavn Gardermoen i Ullensaker.

Av Oslos forstadsbaner og T-baner går to av de vestlige linjer inn i Akershus. Dagens linjer går til Kolsås og Østerås over Majorstua på Kolsåsbanen og til Jar over Skøyen på Lilleakerbanen. I tillegg er Fornebubanen under bygging på strekningen Majorstua-Fornebu.

All trafikk mellom Asker og Bærum i vest, Follo i sør og Romerike i nordøst går gjennom Oslo. De viktigste riksveiene i Akershus er E6 og E18 sørfra, som krysser hverandre på Vinterbro i Ås og går gjennom Oslo til henholdsvis Hamar og Drammen. Fra Sandvika går E16 over Sollihøgda til Hønefoss. Viktige veier ellers er riksvei 4 gjennom Nittedal til Gjøvik, Strømsveien riksvei 159 til Lillestrøm samt riksvei 2 fra E6 på Kløfta til Kongsvinger. Tunnelforbindelsen under Oslofjorden på E134 binder E6 ved Vassum i Frogn sammen med Hurumlandet og E18 i Drammen. Se også artikkel om Drammensveien.

Fra Nesoddtangen går det ferge til Oslo sentrum. Fra Oslo sentrum går det hurtigbåt til Vollen og Slemmestad. På sommeren har hurtigbåten flere anløpssteder i blant annet Hurum og Drøbak.

Gardermoen flyplass ligger på grensen mellom kommunene Ullensaker og Nannestad. Oslo sjøflyplass ligger på Fornebu i Bærum. Kjeller flyplass ligger ved Lillestrøm.