Arkadia – Store norske leksikon
- ️Tue Feb 02 2021
Arkadia er navnet på et landskap i Hellas, midt på Peloponnes. Landskapet er fjellendt, bortsett fra fruktbare høysletter i øst og Alfeiosdalen i vest.
Faktaboks
- arkˈadia
- nygr. Arkadhía
Uttale
Også kjent som
I oldtiden talte folket her et språk som hadde bevart flere elementer av akhaiisk (mykensk) fordi området hadde fått tilsig av mykensk befolkning da dorerne rykket inn på Peloponnes.
Arkaderne levde for en stor del av jakt og småfehold. De var organisert i flere selvstendige enheter; de viktigste byene var Tegea og Mantineia. Arkadere ble mye brukt som leiesoldater i klassisk tid. Politisk var området oftest dominert av Sparta. Epameinondas (død 362 fvt.) skapte et arkadisk forbund rundt nyanlegget Megalopolis, som ble en rival til Sparta. Arkadia ble i 146 fvt. underlagt Roma. Guden Pan er knyttet til Arkadia.
Den romerske dikteren Vergil la scenen for sine hyrdedikt til et stilisert litterært landskap som han kalte Arkadia. For senere tider ble dermed Arkadia det idealiserte og idylliserte hyrdelandskap.