Aunjetitzkulturen – Store norske leksikon

Aunjetitzkulturen er en særpreget tidlig bronsealders kulturgruppe fra tiden omtrent 1800 til 1500 fvt., med navn etter en stor gravplass ved Unětice (tysk: Aunjetitz) nær Praha, som ble utgravd fra 1879 til 1880.

Kulturgruppen er hovedsakelig utbredt i arkeologiske funn fra Böhmen og Mähren og i de grenseliggende områder av Polen, Tyskland og Østerrike. I mer spredte funn har den også en videre, sentraleuropeisk utbredelse. Aunjetitzkulturen er best kjent gjennom rikt utstyrte enkeltgraver og gjennom store depotfunn. Den øvde en sterk innflytelse på nordiske kulturer.