Bamble – kommune i Telemark – Store norske leksikon

Naturen i Bamble preges av et skogkledd, småkupert grunnfjellslandskap med sterkt innskåret kystlinje og skjærgård utenfor. Berggrunnen tilhører Bamblefeltet. Ved Langesundsfjorden har Oslofeltet sin sørgrense, og her finnes kambrosilurisk kalkstein og skifer. Bamble har mange steder interessante mineralforekomster (blant annet sink, bly, nikkel og uran), men det drives i dag ingen bergverksdrift i kommunen.

To prosent av kommunens landareal er verna som naturreservat.

Folketallet i kommunen var økende fra begynnelsen av 1900-tallet, med en spesielt sterk økning i forbindelse med etablering av petrokjemisk industri fra slutten av 1970-årene. I tiårsperioden 2015–2024 økte folketallet med 0,9 prosent mot 3,0 prosent i Telemark fylke. Mer enn to tredeler av kommunens innbyggere er bosatt i den sammenhengende tettbebyggelsen fra Stathelle til Langesund, som er en del av tettstedet Porsgrunn/Skien. Tettstedet Herre ligger ved Rafnes ved Frierfjorden. Bosettingen for øvrig er spredt i nærheten av kysten og vestover langs E18, her ligger også det mindre tettstedet Botten.

Kommunen opplevde tidlig ekspansjon innen sjøfart, handel og industri med utgangspunkt i Langesund og Stathelle. En tidlig industriperiode var basert på treforedlingen på Herre. Nikkelforekomstene i kommunen er blitt utvunnet i korte perioder.

Bambles lange tradisjoner som industrikommune gikk inn i en ny epoke da de store petrokjemiske anleggene stod ferdige på Rafnes i 1977–1979. Produksjonsanleggene omfatter etylenfabrikk, vinylkloridfabrikk og klorfabrikk, foruten fabrikker for produksjon av plastråvarer. I 2021 var 18 prosent av arbeidsplassene i industrien – mer enn noen av de øvrige kommunene i Telemark.

I 2023 utgjorde jordbruksarealet 8920 dekar. I perioden 2005-2023 er 2,5 prosent av jordbruksarealet omdisponert til utbygging, mot 1,0 prosent i hele landet. I 2015 utgjorde skogavvirkningen 36 130 kubikkmeter. Av dette utgjorde gran 28 478 kubikkmeter, furu 7324 kubikkmeter og løv 323 kubikkmeter.

Bamble har lite vannkraftproduksjon. Kommunen har ett vannkraftverk, Moe (i drift fra 1995), med en årlig produksjon på 0,03 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).

I 2023 hadde Bamble en netto utpendling på 1600 personer, svarende til en firedel av de sysselsatte.

E18 kommer inn i kommunen nordfra; ny motorveibro (Grenlandsbrua) erstattet i 1996 Breviksbrua (fra 1962). Fra Stathelle går fylkesveg 352 til Langesund og fylkesveg 353 over Herre til Skien. Det er båtforbindelse Langesund–Helgeroa.

Bamble hører til Sør-Øst politidistrikt, Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien.

Bamble kommune tilsvarer de tre soknene Bamble/Herre, Langesund og Stathelle i Bamble prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bamble til Bamble fogderi i Bratsberg amt.

Langesund var tollsted i perioden 1570–1962 og ladested fra 1680, og er en gammel trelasthavn med lange skipsbyggertradisjoner. Stathelle er ladested fra 1774, også med handels- og sjøfartstradisjoner. Bamble kirke i tidlig nygotisk stil fra 1845 er tegnet av Gustav Adolph Lammers. Kirken ligger like ved den middelalderske kirkeruinen.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har et gull skipsratt mot en blå bakgrunn, og symboliserer kommunens sterke tilknytning til sjøen.

• Folkestad, Gunnar K.: Bamble herred, 1930. Les boka på nb.no
• Folkestad, Gunnar K.: Jubileumsskriftet for Bamble kommune 1837–1937, 1936. Les boka
• Lund-Tangen, Jac: Fra Langesunds historie, ny utgave, 1994. Les boka
• Schilbred, Cornelius Severin & Z. Zakariassen: Bygdebok for Bamble, 1968–75, 2 bind. Bind 1 Bind 2
• Sem, Gunnar, red.: Bygd og by i 1000 år, 1988 («Bamble historielags jubileumsskrift 1988»). Les boka
• Sem, Gunnar: Dette er Bamble, 1999. Les boka
• Sem, Gunnar: Stathelle, 1974–2004, 2 bind. Bind 1