Bartolomé Estéban Murillo – Store norske leksikon

Hans kunst fikk sitt gjennombrudd i en rekke bilder til San Francisco-klosteret i Sevilla (1645–46). Typisk spansk er utviskingen av grensene mellom den reelle tilværelse og det transcendentale i hans sjangeraktige skildringer av visjoner, ekstase og lignende. Murillo malte flere bilder i Caridadhospitalets kirke (1671–1674), og er dessuten mester for tallrike portretter.

Murillos komposisjon er alltid sikker, og teknikken lett flytende; koloritten var i hans tidligere produksjon noe kald og hard, men ble senere varmere og lettere.