Eina – Store norske leksikon

Eina er et tettsted i Vestre Toten kommune i Innlandet. Tettstedet er ifølge SSBs definisjon 0,7 km², og har 705 innbyggere (2023).

Eina ligger i nordenden av Einavatnet, lengst sør i kommunen. Eina var tidligere et kommunikasjonsknutepunkt, ved at Valdresbanen her tar av fra Gjøvikbanen.

Eina er også navnet på hele bygda omkring Einavatnet, med 1490 innbyggere (2024), et eget sokn i Vestre Toten. Eina kirke er ei langkirke i tre, oppført i 1890 etter typetegning av Jacob Nordan. Skifrige og kalkrike bergarter på begge sider av Einavatnet har skapt fruktbar jord som er godt oppdyrket. Her er blant annet betydelig korndyrking opp til 500 meter over havet.

Eina var tidligere egen kommune, opprettet i 1908 ved utskillelse fra Vestre Toten kommune. I 1964 ble Eina igjen slått sammen med Vestre Toten. Eina hadde ved sammenslåingen et areal på 104 km².