snl.no

Gamvik – kommune i Finnmark – Store norske leksikon

  • ️Tue May 28 2024

Faktaboks

Samisk navn

Gáŋgaviika

Administrasjonssenter

Mehamn

Fylke

Finnmark

Innbyggertall

1 070 (2024)

Landareal

1 355 km²

Høyeste fjell

Duolbagáisá (672 moh.)

Innbyggernavn

gamviking, gamvikværing

Målform

nøytral

Kommunenummer

5626 (tidligere 5439 og 2023)

Kommunevåpen

Kart: Gamvik kommune i Finnmark

Gamvik kommune i Finnmark fylke.

Gamvik er en kommune i Finnmark fylke. Kommunen ligger på den østre del av Nordkinnhalvøya, øst for Nordkinn, og strekker seg sørover på den østre del av halvøya mellom Tanafjorden og Laksefjorden. Gamvik er egen kommune fra 1914, da daværende Tana herred ble delt i tre.

Natur

Kinnarodden

Kinnarodden på Nordkinnhalvøya er Norges og Europas nordligste punkt på fastlandet. Den ligger på grensen mellom Lebesby og Gamvik kommuner.

Gamvik ligger på et småkupert platå, som ligger 200–400 meter over havet på Nordkinnhalvøya og 300–500 meter over havet på halvøya i sør. Platået stuper i bratte næringer ned i havet. Høyeste topp er Duolbagáisá (673 meter over havet) på kommunegrensen til Tana kommune i sørøst.

Berggrunnen i Gamvik består av lite omdannede sedimentbergarter, sparagmitt, av eokambrisk alder. Disse sedimentene ble avsatt under Varangeristiden over Øst-Finnmarks grunnfjellsområde, som finnes i områdene omkring.

Hopsfjorden skiller Nordkinnhalvøya fra landet sønnenfor, og Langfjorden skjærer inn i landet mot sørvest fra Deanuvuotna/Tanafjorden. Ellers er kysten innskåret bare av viker og småfjorder.

Kinnarodden på 71° 8ʹ 1ʹʹ nordlig breddegrad, lengst nordvest i Gamvik, er det nordligste punkt på det europeiske fastlandet. Gamvik er et viktig hekkeområde for vadefugl i Norden. Ytterst i Tanafjorden, sørøst for Gamvik tettsted ligger fuglefjellet Omgangsstauran, fredet som naturreservat.

Gamvik har kystklima med overveiende vestlig vind. Høyeste midlere maitemperatur ble målt i 2013 med 6,3 °C.

Bosetning

Folketall

1951 1736
1952 1773
1953 1742
1954 1735
1955 1696
1956 1744
1957 1743
1958 1739
1959 1760
1960 1774
1961 1762
1962 1777
1963 1775
1964 1743
1965 1745
1966 1710
1967 1678
1968 1640
1969 1640
1970 1650
1971 1682
1972 1713
1973 1743
1974 1769
1975 1767
1976 1743
1977 1759
1978 1752
1979 1680
1980 1636
1981 1606
1982 1582
1983 1569
1984 1590
1985 1568
1986 1523
1987 1479
1988 1458
1989 1450
1990 1424
1991 1398
1992 1388
1993 1423
1994 1461
1995 1455
1996 1410
1997 1326
1998 1337
1999 1283
2000 1288
2001 1269
2002 1234
2003 1205
2004 1134
2005 1114
2006 1076
2007 1046
2008 1040
2009 1025
2010 1009
2011 991
2012 1008
2013 1063
2014 1098
2015 1116
2016 1139
2017 1137
2018 1153
2019 1169
2020 1132
2021 1097
2022 1057
2023 1054
2024 1070
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Folketallet i Gamvik lå i perioden 1920–1970-årene på omkring 1700 innbyggere. Senere har folketallet gått tilbake. I tiårsperioden 2001–2011 sank folketallet med 22 prosent mot 1 prosent for fylket som helhet, men i 30-årsperioden frem til 2050 forventes befolkningstilvekst.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Gamvik. Tettstedene er til sammen 0,8 km².

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Mehamn 703 66 % 0,6 km²
Gamvik 218 20 % 0,2 km²
Sum 921 86 % 0,8 km²

* Andelen av innbyggerne i Gamvik kommune som bor i tettstedet.

Tettstedet og administrasjonssenteret Mehamn har vokst, mens fiskeværet Gamvik lengre øst har fått folketallet redusert, blant annet på grunn av nedbygging av fiskeindustrien. Storparten av kommunens innbyggere bor i disse to fiskeværene. Resten bor spredt langs kysten, de fleste langs nordsiden av Hopsfjorden, med fiskeværet Skjånes.

I eldre tider lå flere kjente, nå fraflyttede fiskevær i kommunen, slik som Omgang og Losvik, som lå svært værhardt til, og Finnkongkeila som på grunn av rasfare ikke er blitt gjenreist etter at stedet ble ødelagt under den tyske retretten i 1944. Bebyggelsen i kommunen ble praktisk talt totalrasert under andre verdenskrig (se tvangsevakueringen av Finnmark).

Kart over Gamvik kommune

Næringsliv

Gamvik

Gamvik. Fiskeværet Gamvik på nordsiden av Nordkinnhalvøya. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Næringslivet er bygd opp omkring utnyttelsen av fiskeressursene utenfor kysten og i fjordene. Særlig er vårtorskefisket viktig. Avhengigheten av fisket gjør at det kan være store svingninger i sysselsettingen både i løpet av året og på lengre sikt. Fiskeflåten består for en stor del av små, åpne kystfartøyer, men også av enkelte større båter som kan drive fiske i fjernere farvann. Viktigste fiskeslag er torsk og hyse. Kommunen har fiskemottak og -foredling.

Innlandet gir sommer-, vår- og høstbeite for rein fra Karasjok. Turisttrafikken er økende; Norges nordligste campingplass ligger ved Slettnes fyr nord for Gamvik.

Samferdsel

Riksvei 888 går fra Mehamn over Hopseidet til Ifjord, der den møter riksvei 98 Lakselv–Tana bru. Fra Kjøllefjord går riksvei 894 til Mehamnelv bru, der den møter riksvei 888. For øvrig fylkesveier østover til henholdsvis Gamvik tettsted og Skjånes. Fergesamband Kifjord–Kalak på riksvei 894 når riksvei 888 er vinterstengt. Mehamn og Gamvik har daglige hurtigruteanløp, Mehamn har kortbaneflyplass.

En ulykke skjedde i Gamvik–Mehamn-området i 1982, da et av Widerøes Twin Otter-fly styrtet og alle om bord omkom (Mehamnulykken).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Havna i Gamvik

Gamvik havn

Mehamn har sykestue og videregående skole. Gamvik har bibliotek og museum.

Gamvik hører til Finnmark politidistrikt, Indre og Østre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med Berlevåg, Båtsfjord, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø.

Gamvik kommune tilsvarer soknet Gamvik i Hammerfest prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gamvik til Tanen fogderi i Finmarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Gamvik

For statistiske formål er Gamvik kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 14 grunnkretser: Mehamn Søndre, Mehamn, Mehamn/Vevikneset, Gamvik nordre, Gamvik søndre, Tyfjord, Hopsfjorden, Langfjorden vestre, Makjelfjorden, Sandfjordelven med omegn, Koifjordfjellet, Skræmselfjell, Langfjorden østre og Langfjorddalen.

Historikk og kultur

Gamvik 1919

Frem til første verdenskrig foregikk pomorhandel; fisk ble byttet mot mel og andre varer. Hvalfangeren Svend Foyn drev hvalfangststasjon i siste halvdel av 1800-tallet; stasjonen ble revet i forbindelse med Mehamnopprøret i juni 1903.

Nord for Gamvik ligger Slettnes fyr, antakelig verdens nordligste fastlandsfyr. Gamvik museum viser typisk fiskeværbosetning gjennom tidene. Vestnes natur- og kulturminneområde har gammelt kulturlandskap med fortidsminner som hustufter, graver og rester av gammer.

Gamvik kirke er ei arbeidskirke i betong, som ble bygd i 1958. Kirken har Y-form og er den nordligste kirken på det europeiske fastlandet. Arkitekter var Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas.

Navn

Det opprinnelige navnet var trolig Gangvik, avledet av norrønt gangr, ‘gressgang for husdyr’.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Fossen, Asbjørn: Nordøst i Finnmark : Liv eller død? 2006.

Kommentarer (3)