Gamvik – kommune i Finnmark – Store norske leksikon

Gamvik ligger på et småkupert platå, som ligger 200–400 meter over havet på Nordkinnhalvøya og 300–500 meter over havet på halvøya i sør. Platået stuper i bratte næringer ned i havet. Høyeste topp er Duolbagáisá (673 meter over havet) på kommunegrensen til Tana kommune i sørøst.

Berggrunnen i Gamvik består av lite omdannede sedimentbergarter, sparagmitt, av eokambrisk alder. Disse sedimentene ble avsatt under Varangeristiden over Øst-Finnmarks grunnfjellsområde, som finnes i områdene omkring.

Hopsfjorden skiller Nordkinnhalvøya fra landet sønnenfor, og Langfjorden skjærer inn i landet mot sørvest fra Deanuvuotna/Tanafjorden. Ellers er kysten innskåret bare av viker og småfjorder.

Kinnarodden på 71° 8ʹ 1ʹʹ nordlig breddegrad, lengst nordvest i Gamvik, er det nordligste punkt på det europeiske fastlandet. Gamvik er et viktig hekkeområde for vadefugl i Norden. Ytterst i Tanafjorden, sørøst for Gamvik tettsted ligger fuglefjellet Omgangsstauran, fredet som naturreservat.

Gamvik har kystklima med overveiende vestlig vind. Høyeste midlere maitemperatur ble målt i 2013 med 6,3 °C.

• Se også artikkelen Finnmarks klima.

Næringslivet er bygd opp omkring utnyttelsen av fiskeressursene utenfor kysten og i fjordene. Særlig er vårtorskefisket viktig. Avhengigheten av fisket gjør at det kan være store svingninger i sysselsettingen både i løpet av året og på lengre sikt. Fiskeflåten består for en stor del av små, åpne kystfartøyer, men også av enkelte større båter som kan drive fiske i fjernere farvann. Viktigste fiskeslag er torsk og hyse. Kommunen har fiskemottak og -foredling.

Innlandet gir sommer-, vår- og høstbeite for rein fra Karasjok. Turisttrafikken er økende; Norges nordligste campingplass ligger ved Slettnes fyr nord for Gamvik.

Riksvei 888 går fra Mehamn over Hopseidet til Ifjord, der den møter riksvei 98 Lakselv–Tana bru. Fra Kjøllefjord går riksvei 894 til Mehamnelv bru, der den møter riksvei 888. For øvrig fylkesveier østover til henholdsvis Gamvik tettsted og Skjånes. Fergesamband Kifjord–Kalak på riksvei 894 når riksvei 888 er vinterstengt. Mehamn og Gamvik har daglige hurtigruteanløp, Mehamn har kortbaneflyplass.

En ulykke skjedde i Gamvik–Mehamn-området i 1982, da et av Widerøes Twin Otter-fly styrtet og alle om bord omkom (Mehamnulykken).

Mehamn har sykestue og videregående skole. Gamvik har bibliotek og museum.

Gamvik hører til Finnmark politidistrikt, Indre og Østre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med Berlevåg, Båtsfjord, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø.

Gamvik kommune tilsvarer soknet Gamvik i Hammerfest prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gamvik til Tanen fogderi i Finmarkens amt.

Frem til første verdenskrig foregikk pomorhandel; fisk ble byttet mot mel og andre varer. Hvalfangeren Svend Foyn drev hvalfangststasjon i siste halvdel av 1800-tallet; stasjonen ble revet i forbindelse med Mehamnopprøret i juni 1903.

Nord for Gamvik ligger Slettnes fyr, antakelig verdens nordligste fastlandsfyr. Gamvik museum viser typisk fiskeværbosetning gjennom tidene. Vestnes natur- og kulturminneområde har gammelt kulturlandskap med fortidsminner som hustufter, graver og rester av gammer.

Gamvik kirke er ei arbeidskirke i betong, som ble bygd i 1958. Kirken har Y-form og er den nordligste kirken på det europeiske fastlandet. Arkitekter var Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas.

Det opprinnelige navnet var trolig Gangvik, avledet av norrønt gangr, ‘gressgang for husdyr’.

• Fossen, Asbjørn: Nordøst i Finnmark : Liv eller død? 2006.