Hosebåndsordenen – Store norske leksikon
- ️Mon Nov 25 2024
Hosebåndsordenens ordenstegn.
Hosebåndsordenen er en britisk orden stiftet i 1344 eller 1348 av kong Edvard 3. Utenom den britiske monarken og tronarvingen teller Hosebåndsordenen inntil 24 riddere, de såkalte Knights/Ladies Companion (også kalt Knights/Ladies of the Garter, forkortet K.G. og L.G.), foruten medlemmer av det britiske kongehuset (Royal Knights/Ladies Companion) og utenlandske regjerende fyrster og andre medlemmer av utenlandske fyrstehus (Stranger eller Extra Knights/Ladies Companion). Kvinner kan opptas som medlemmer siden 1987.
Faktaboks
-
engelsk The Most Noble Order of the Garter
I 2022 hadde ordenen, foruten kong Charles 3., 19 Knights/Ladies Companion, åtte Royal Knights/Ladies Companion og åtte Stranger Knights/Ladies Companion. Kong Haakon 7 fikk ordenen av sin svigerfar Edvard 7 i 1906, kong Olav 5 ble ridder i 1959 og kong Harald 5 mottok ordenen i 2001.
Hosebåndsordenen rangerer som nummer 3 av alle britiske utmerkelser, etter Victoriakorset og Georgskorset. Ordenens sete er St. George's Chapel i Windsor Castle, hvor alle nålevende riddere har fast plass i kapellet, og hvor alle nålevende og tidligere ridderes våpenskjold er hengt opp.
Ordenstegn
Ordenstegnet er et blått, gullkantet fløyelshosebånd med gullspenne og devisen Honi soit qui mal y pense («Skam få den som tenker ille om det») brodert i gull. Mannlige riddere bærer det under venstre kne, kvinnelige over venstre albue. Ordenens øvrige insignier er en åttekantet bryststjerne i sølv og et bredt, blått bånd med en medaljong som viser St. Georg og dragen; båndet bæres over brystet fra venstre skulder til høyre hofte.
Ved høytidelige anledninger bæres ordensdrakten, som består av en mørk blå fløyelskappe med hvite silkebremmer og skarlagensrød kapusjong (hette), og en sort barett med hvit fjærbusk. St. Georgs-medaljongen bæres da i en kjede om halsen.