Jenny Lind – Store norske leksikon

Hun debuterte i 1838. Hun var ansatt ved Kungliga Teatern fra 1838–1844, men tok permisjon i 1841–1842 for studier under Manuel García i Paris. Hun slo igjennom i Berlin i 1844 med et parti skrevet særskilt for henne: Vielka i Meyerbeers Das Feldlager in Schlesien. I 1847–1849 opptrådte «den svenske nattergalen» med stor suksess i London. 29 år gammel sa hun farvel til teater og opera. Senere virket hun bare som konsertsanger, reiste på turné, blant annet til USA, der hun giftet seg i 1852 med sin akkompagnatør, pianisten Otto Goldschmidt. I 1856 bosatte hun seg i England, der hun var tilknyttet Royal College of Music.

Blant hennes største suksesser var rollene som Amina i Bellinis La Sonnambula, Marie i Donizettis La Fille du régiment og Alice i Meyerbeers Robert le diable, som var hennes London-debut.

Lind var meget religiøs av natur og svært gavmild; hun opprettet flere stiftelser. Honorarer som hun mottok i England, forærte hun til sykehus. I Leipzig opprettet hun en musikkskole og et stipendfond til minne om Felix Mendelssohn-Bartholdy, som hadde skrevet oratoriet Elias for henne. Hennes testament inneholdt bestemmelser om donasjoner til svenske universiteter og anstalter med veldedige formål. Hun hadde et nært vennskapsforhold til den danske forfatteren H.C. Andersen.